REFLEKSJONSNOTAT 1

REFLEKSJONSNOTAT 1

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

(Bildet er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen)

Jeg har fortsatt valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

Refleksjonsnotat 1, avik 6400, er en videreutvikling av de tre tidligere modulene, og vil fortsatt bære preg av at jeg i avik 6300, jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400. Som alltid har det vært tungt å komme i gang med refleksjonsnotatet, synes som vanlig at jeg har kommet alt for kort i forhold til hva jeg selv skulle ønske. Sliter i tillegg tungt med å få ledelsen til å se viktigheten av ikt som basisferdighet.

Mitt fokus vil være på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, i avik 6300, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg problemstilling. Min problemstilling fra 6300 viderefører jeg til denne modulen: "Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt vurderinga fra refleksjonsnotat 2, avik 6300 og vurderinga fra presentasjonsmappa i avik 6300 aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til refleksjoner, pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

I tidligere moduler har det vært stort fokus på verktøybruk, slik jeg tolker denne modulen vil mye av mitt fokus foreløpig være på innovasjon, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Plan for AVVIK 6400 (innovasjon Sørumsand vgs.)

HOVEDMÅL:
Få lærerne og ledelsen ved Sørumsand videregående skole til å bruke IKT som en naturlig del av opplæringa

Skolen har etter hvert fått en brukbar maskinpark, alle vg 2 elevene har tilgjengelige bærbare maskiner, vg 1 elevene har rimelig god tilgang på datamaskiner gjennom skolens datarom. En ting er å ha maskinvaren tilgjengelig, en annen ting er om den blir brukt nok og fornuftig.

I dag har jeg en oppfattning av at maskinene ikke blir brukt nok og godt nok i opplæringa.

Derfor ønsker jeg å sette fokus på å lære med ikt - ikke om ikt.

Kortsiktige mål:
Lese boka Innføring i innovasjonsteori, Skogen og Sørli (Gjøre meg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper.)

Jobbe videre med problemstillinga mi med tanke på å øke ikt kompetansen på skolen og i klassen på HIAK (grunnleggende ferdigheter i yrkesfag), på denne måten er jeg nødt til å ta dette over langen. Alternativt må jeg fokusere på eget team ved å komme med små drypp med jevne mellomrom, noe som helt klart også vil være store skritt i riktig rettning.

Ledelsen på skolen ønsker at jeg skal skolere personalet gratis, dvs ikke godgjøring eller tidsresurs. Er vrien med ledelsen på dette punktet (foreløpig) men ser at jeg har mer å tape enn ledelsen, hvordan skal jeg komme videre i forhold til studiet hvis jeg ikke får innpass verken i form av tid eller resurs???? Dette ender nok med gratis arbeide igjen!!!

Langsiktig mål:
Arbeide målbevisst og strukturert opp mot ledelsen, noe jeg ser har fungert bra andre steder, virker kanskje ikke som om ledelsen har sett alvoret i basisferdigheten ikt. Målet må være at de setter av tid til meg på arbeidsplanen fra og med neste år.

Enda et marked for nytenking og innovasjon?

Den 8/1 i år begynnte jeg på et 15 studiepoengs studie som skolen sendte meg og en annen lærer på vår skole til.

Studiet heter "Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag" og går på Høyskolen i Akershus. Her er det lærere fra Kristiansand i sør, til Lillehammer i nord.

Høyskolen i Akershus benytter seg av learning managment systemet Fronter. Fronter er passordbelagt og derfor lukket for allmuen, jeg ønsker et samfunn hvor man kan dele og samarbeide om alt og mener derfor at denne typen systemer har flere begrennsninger enn fordeler.

Vi har nå tilbakelagt 4 av 7 samlinger på dette studiet. Etter samling 2 hadde vi et hjemmearbeid som skulle omhandle lesing. Rammene for innleveringa var egentlig så godt som frie. Jeg valgte å levere oppgaven i form av et blogg innlegg. Responsen og tilbakemeldinga på denne måten å levere på var egenlig veldig god.

Som du så av tilbakemeldinga, ble jeg bedt om å vise denne måten for klassen på, noe jeg selvfølgelig sa ja til (kunne ikke takke nei til denne muligheten til å så frø på så mange forskjellige skoler på en gang). Jeg brukte ca 1,5 timer på dette og responsen fra klassen var forsåvidt overstrømmende men skeptisk, til denne måten å gjøre det på.

Oppgaven til neste samling skal være å forberede en muntlig fremføring i eget fag på ca 10 minutter, denne skal fremføres for klassen.

Etter avtale med Tove Berg, skal jeg være den siste ut med min fremføring, med fokus på å lære med ikt ikke om ikt. Jeg har valgt i min fremføring å legge vekt på mulige verktøy og måter man kan bruke ikt pedagogisk i forhold til læring.

Jeg har blitt lovet å få bruke den tiden vi trenger denne dagen.

IKT – en utfordring for lærerrollen?

Atter en gang føler jeg at jeg står og stamper på stedet. Er det ingen andre som ser nytten av pedagogisk bruk av IKT i opplæringa?

Jeg skrev i et tidligere innlegg her i bloggen at jeg følte at jeg sto på stedet hvil og kun stanget hodet i veggen, har man gjort det nok ganger blir man flat i panna. Våger nå å komme med følgende påstand:

”Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.

Bildene er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen

I gårsdagens skole fikk elevene svar på spørsmål de aldri hadde stilt.

I dagens skole får elevene selv finne svarene på spørsmål de aldri har stilt.

I fremtidens skole bør elevene selv få finne svar på spørsmål de selv har stilt.

Nysgjerrigpermetoden.no

Tror det omsider har løsnet litt?

Føler at jeg virkelig har sliti med å få satt meg inn i denne modulen (også) men tror kanskje det har løsnet litt nå med tanke på å få på plass en disposisjon.

Nå må mitt neste skritt bli å få tidfestet en plan for hva, hvem, når, hvordan og hvorfor. Velger her også å jobbe opp mot ledelsen, for å få innpass i forhold til tid. Kan være mulig at jeg blir nødt til å fokusere på egen avdeling, men slik jeg ser det vil dette helt klart uansett være et stort skritt i riktig rettning.

Avik 6400, hva skal jeg jobbe med

Etter stor frustrasjon og mye grubling har jeg i løpet av helgen kommet fram til et tema jeg kan tenke meg å vinkle min individuell oppgave for modul 6400 mot.

Jeg har planlagt å forsøke og heve de tre første modulene, med trykk på modul 6300, opp på et konseptuellt innovativt plan.

Planen er å innvolvere mine kollegaer, ledelsen og elevene her på skolen i enda større grad i arbeidet med digitale verktøy. Med særskilt trykk på blogg.

Hva skal jeg gjøre/hvordan skal jeg gjøre?

Hvordan skal jeg gå frem i forhold til avik 6400:

Lage en detaljert plan og en oversikt i forhold til mine tanker til innovasjonsarbeidet som skal gjøres:

1. følt behov
2. problemdiagnose
3. ideer, erfaringer, informasjon
4 A. løsningsforslag
4b. valg av løsning
5. Anvendelse
6. Evaluering

(7) punkt som er knyttet til punkt 2, 3, 4A. med kjerne i punkt 3: Prosesskonsulent.


Utvidet P-S modell, side 59. Skogen og Sørlie, innføring i innovasjonsarbeid.

Inkrementelle eller radikale

En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102).

En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav:

• Oppvise et helt nytt sett av ytelser

• Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger

• Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer

Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet.

Ved implementering av nytt utstyr – prosessinnovasjon – antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er.

Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser.

Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) (2001) Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark, Norut Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS

Som Gry skriver i en av sine geniale og velfunderte kommentarer:

Gry sa...

Altså kort sagt:
-Inkrementell er utvikling av det eksistrende.

-radikal er nye oppfinnelser.

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

-hva er nye? For hvem? elevene? lærerne? meg? ledelsen? -være aktiv søkende etter nye ressurser man kan bruke -finne relevante læringsressurser

Med begrepet digitale læringsressurser forstår vi pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Felles for disse er at de bruker IKT for å fremme læring. Produktet behøver ikke nødvendigvis være laget for et læringformål, men f. eks en mobil eller et kamera kan brukes som et pedagogisk redskap for å fremme læring. - Vi forstår målet slik at vi skal finne og prøve ut mange forskjellige digitale læringsressurser. Dernest skal vi analysere, finne fordeler og ulemper ved de forskjellige læringsressursene. Og til slutt skal vi vurdere om de kan brukes til å fremme læring med tanke på den individuelle oppgaven som hver av oss arbeider med.

Praktiske barrierer/praktiske hindringer i hverdagen

Ting Tar Tid, la tidsrammene være rikelige i innovasjonarbeid

Uforutsette problemer spiser mye tid

Tidsbruken avhenger av: hvor raskt en blir enig om strategi

hvor stort systemet er

hvor stor interessen er

hvor godt informasjonen spres

tilgang på ekspertise

hvor mye motstand som oppstår

hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell

startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv

spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging

Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.

Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner

behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.

Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiet og organisasjonens ressurser.

System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer

vanskeliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.

innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.

svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 31-39 og Grys blogg)

Problemstilling avik 6400

I avik 6300 endte jeg opp med følgende problemstilling:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole"

I tillegg til å fokusere på fagplanen for avik 6300, var jeg nødt til å ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk.

Utfra det store trykket jeg var nødt til å ha på fagplanen for 6400, mener jeg at jeg med fordel kan fortsette med samme problemstilling.

Er det noen innvendinger på dette, så kom med konstruktive forslag.

Innovasjon

Innovasjon

”Forutsetningen for å lykkes med innovasjonsarbeid ligger i å ha innsikt i hvordan motstand og barrierer i organisasjonen kan oppstå og bearbeides, og hvilke ulike strategier som kan nyttes i innovasjonsarbeidet.” (se Skogen og Sørli) Halvparten av norske virksomheter mislykkes med innovasjonssatsningen, er dette fordi vi tenker for tradisjonelt? Hvordan lykkes med innovasjon?

Hva er innovasjon?, innovasjonsteori

Definisjon: ”En planlagt endring for å forbedre praksis.” Kilde: Skogen og Sørli. (Forbedring er subjektivt, læreren er subjektet.

Ett nøkkelspørsmål til Skogen og Sørli sin def er forbedring for hvem??? Læreren opptrer som ekspert ovenfor eleven (sosial ulikevekt dvs makt til å påtrykke andre sin mening) her kommer vi bort i endel etiske rammer som vi må tenke gjennom. Noen har makt til å påtrykke andre meninger. Noen har blitt gitt makt til å plukke ut meninger som er av betydning for andre (politikere). Men, ved å velge noe, velger jeg bort noe annet. Dette er dobbel vilkårlighet. (Det er vilkårlig hva som velges og det er som velges bort?)

Fagplanen avik 6400

AVIK 6400Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Tema/innhold:

Digital dannelse

• digitale ferdigheter og arbeidsmåter

• fagenes digitale dimensjon (IKT i eget fag)

• teknologi og læringsstrategier

• læreres og elevers digitale kompetanse

IKT og innovasjon

• teknologi, verktøy og medium

• digitalt nervesystem

• IKT som endringsagent

• IKT i en lærende organisasjon

Kunnskapsnettverk

• hva er et kunnskapsnettverk

• nettverksarbeideres roller og ansvar

• kunnskapsforvaltning

• etikk og jus

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Læringsobjekt 1

Læringsobjekt 1
Tema kjøtt.

Rammer

6 timer

Verktøy:

Mindomo

Google docs

Blogg

Mat på data

Nettet er fritt og åpent med tanke på informasjonsinnhenting og presentasjon.

Vurderingskriterier:

Læreplanen

Det er mandag morgen, og du har fått levert et helt okse slakt. Du har fått i oppgave av kjøkkensjefen å grovstykke dette, forklare oppevaring over kortere og lenger perioder (husk konserveringsmetoder ), bruksområder for de forskjellige stykkningsdelene, samt ha et foredrag for de andre ansatte i forhold til næringsinnhold.

Oppgaven skal forankres i læreplanen for kokkfag.

LYKKE TIL !!!!

Refleksjonsnotat 2

Refleksjonsnotat 2 er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil fortsatt bære preg av at jeg jobber parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6300, men ser jeg må ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling.

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt den aller første vurderinga fra refleksjonsnotat 1 (som heldigvis viste seg å være en misforståelse) aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

VLE/PLE

VLE/PLE

VLE/PLE = likhet = den enkeltes læringsmiljø. PLE er i kontinuerlig endring alt ettersom hvor vi er i nuet.

Virtual learning environment
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)

Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)

Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å finne funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)

Runars presentasjon av PLE/VLE

IT ordbok - forkortelser og forklaringer

IT ordbok - forkortelser og forklaringer

Et nyttig suplement til Mitt dataleksikon.
Her samler vi IT-verdenens forkortelser og legger ut forklaringer på hva alle disse betyr. Denne listen er på ingen måte komplett.

Blogged with Flock

Mitt Dataleksikon - IDG.no

Mitt Dataleksikon - IDG.no

Dette er det største og mest omfattende dataleksikonet i Norge (i følge reklamen for sida) med over 5000 oppslagsord. I motsetning til mange andre dataleksikon er det skrevet på norsk og tilpasset norske forhold.

Jeg har ikke rukket å teste det ut skikkelig ennå, men det virker lovende som et verktøy sammen med begrepsdefinisjonene mine som gir en individuell dialekt og gruppas, som gir en felles basisforståelse, vi har også opprettet en wiki på temaet men denne har vi ikke kommet særlig langt med.

Blogged with Flock

Skogen og Sørli, En innføring i innovasjonsteori

Sammendrag av Skogen og Sørli

Gjøre seg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper, ha kjennskap til forskjellige strategier og modeller. Kunne omsette kunnskapene og ferdighetene til aktiv handling og påvirke til innovativ tenkning i ledelsen utfra et følt behov.

Være forberedt og akseptere at innovajon tar Tid, mobiliserer Motstand, krever spesifikk Kunnskap for å lykkes.

Vurder de tidsmessige, økonomiske, faglige og sosiale ressursene som trengs for å redusere barrierene.

Planlegging: for hvem, hva skal enders, hvordan gjennomføre endringen?

Endring til den bedre for noen, endring til det verre for andre.

Endringer oppfattes av mange som utrygt.

Innovatørens valg av strategier styres av etiske og faglie sider ved slike valg.

Allianser, konflikter (åpne og skjulte), observasjonsevner, manipulering, informasjon.

Innovasjon er en prosess som tar tid og som berører både sosial - økonomiske - politiske og verdimessige interesser

Regel 1: Gå åpent ut som innovatør. Dvs gi så riktig og detaljerte opplysninger som mulig, beskriv hensikter, planlegg og gjør avtaler med de som er involverte. Vær åpen for og respekter andres synspunkter selv om du er uenig.

Innovatørens strategier: Informasjon, kommunikasjon, samarbeide, åpenhet.

Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virkelighet finnes ikke.

Harmonimodellen: tro på at det finnes et eneste felles beste. Harmoni (åpen kommunikasjon løser alle problem) ytterpunkt i andre enden av skalaen er Konflikt (klassisk marxisme).

Sentral innovasjonskunnskap: Å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt. Makt kan skjules i ord som samarbeide og medbestemmelse.

Motstand og Barrierer: (Forhold til omgivelsene).Motstand er et relative fenomen, fordi motstanden vil avhenge av hvilke verdier og meninger de impliserte har.

Motstand mot forandring: noen vil alltid mislike, motarbeide, sabotere eller trenere arbeidet og vil helst ha det slik de er vant til.

Her kan man enten nedkjempe eller omgå motstanden, ved: å innføre belønningssystem,sanksjoner,bearbeide med faktakunnskap, hindre destruktive konflikter.

Feltteori/Sosialt system

Barrieremodellen

Praktiske barrierer

Makt- og verdibarrierer

Oppsummering kap 4, 5 og 6, Skogen og Sørlie

Etter å ha lest ferdig boka, sitter jeg igjen med inntrykket av at alle kan bidra men at alt ikke kan brukes. Alle modellene i boka er teoretiske modeller og må tilpasses hverdagen.

Jeg bruker min og elevenes ikt hverdag, og drar parallellene fra Skogen og Sørlie til vår hverdag i en skole som legger store hindringer i vegen for å lære med ikt:

likeverd

normalisering

bedring av levekår.

Hva man legger i disse faktorene kommer ann på verdisynet/menneskesynet til den enkelte. I forhold til egne prioriteringer og moral mener jeg at vi har en stor og viktig jobb å gjøre på skolen for å oppfylle disse kriteriene og være tilfreds med den ikt hverdagen vi tilbyr elevene.

For å nå disse kriteriene må vi legge bedre til rette for en åpen og fri ikt struktur. Vi må bygge opp et system, en organisasjon og ikke minst en bruk som fungerer for alle parter. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.

For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe meg å holde styr på alle prosessene.

Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?

R-D-D-modellen (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).

P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).

S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).

Så er det noen strategier som

Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).

Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).

- Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren

- Human relations-tradisjon

- Sosioteknisk tradisjon

(Kilde: Skogen og Sørli, Grys blogg)

Makt- og verdibarrierer

Makt- og verdibarrierer:

Disse barrierene er positive eller negative alt etter hvilken verdiforankring en har.

Manipulere til egen vinning - opprettholde strukturer - posisjoner - tradisjoner.

Makt i seg selv er ikke negativ, men hvordan den utøves og hvilken verdiforankring den har, er avgjørende.

Uformell makt: makt oppnådd av personer i underordnede stillinger.

Verdibarrierer: personers verdistandpunkt som verdier, normer, tradisjoner, kulturbakgrunn (feks abortlov, Alta utbyggingen)

rettferdighets-, omsorgs-, snillhets- og veldedighetsfilosofi.

det er et definisjonsspørsmål om en kaller det motstand mot forandring eller om det er et spørsmål om ulike verdier eller syn.

Verdibarrierer gir ofte alliansedannelser. Grupper enes om virkemidler som skal brukes. Dette er svært vesentlig for gjennomføring av innovasjon.

Ved tap av alliansepartner kan prosesser stoppe helt opp.

Det er viktig å være i allianse med de som har makt i innovajonsarbeid.

Maktbarrierer: ha monopol på yrkesroller

Ekspertmakt: noen personers kunnskap og ferdigheter

Personlig makt: en persons evne til å vinne andres respekt og tillit

Legitimert makt: en persons stilling, rolle og posisjon, som direktør, rektor, styrer, formell makt.

Informasjonsmakt: en persons mulighet til å gi og få viktig informasjon som andre kan ha nytte av. Gir mulighet for innflytelse på og kummunikasjon med mange ledd/nivåer, øker en persons makt.

Belønningsmakt: mulighet til å gi belønning i form av psykologiske eller materielle forsterkere. Som økt lønn, bedre arbeidsvilkår, forfremmelser eller anerkjennelse.

Kontaktmakt: en persons evne til å få kontakt med andre, være en god lytter, oppleves som interessant å samarbeide med, viser respekt og engasjement for andres arbeid og har stabilt godt humør.

Makt er viktig med tanke på å ta vare på store verdier og interesser, men maktfaktorene gjør det lettere å se hvorvidt denne makten misbrukes.

Vellykkede innovasjoner må realiseres og etableres som ny praksis, og ikke bare være gode ideer og planer.

Innovasjon kan foregå på ulike plan.

med ulike systemers mål - ideologisk/holdningsmessig ståsted - hvordan systemene fungere i forhold til en sosial, faglig, teknologisk og eller økonomisk kontekst.

organisasjonsstrukturer - ledelse - administrasjon.

ulike roller og funksjoner - rolleinnehavernes forhold til hverandre.

læreplaner - pedagogiske, psykologiske eller sosiale tiltak - tekniske/praktiske hjelpemidler.

(Kilde: Kap 3 Skogen og Sørli, side 39 ---> og Grys blogg)