Innovasjon 1

Selve innovasjonen ble påstartet for snart ett år siden, på basis av Skogen og Sørlis tanker og modeller. det har gått tregt og jeg har støtt på problemer og utfordringer som i et moderne, læringsrettet, teknologisk og ikke minst fremtidsrettet skolesamfunn burde være overvunnet for mange år siden.

Rektor gir klare signaler om at han ikke liker situasjonen som har oppstått i forhold til IKT enheten, men viser allikevel ikke vilje til å ta beslutningene som skal til for å rette opp i situasjonen. Jeg har verken personalansvar eller beslutningsmyndighet, så her er jeg avhengig av å tenke strategisk. Når det gjelder lærernes grunnleggende ferdigheter og lærernes digitale kompetanse i forbindelse med kunnskapsløftet, er viljen vesentlig større, i den forbindelse har jeg blitt bedt om å være foredragholder på et seminar som skal avholdes med lærerne på avdelinga mi.

Studiet grunnleggende ferdigheter i yrkesfag.

Den 26.11.07, mottok jeg en mail fra rektor hvor han informerte om et nytt studie som skulle startes opp på HIAK. Studiet skulle gå på grunnleggende ferdigheter i yrkesfag, og med kunnskapsløftet i gang, så jeg nytten av å øke kompetansen i denne sammenhengen. Jeg meldte min interesse og fikk tilslaget.

Studiet skulle fokusere på de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet, deriblant digitalkompetanse. Den 08.01.08 var oppstarten på studiet, og vi var samlet lærere fra Kristiansand i sør til Lillehammer i nord. (se mail på jobb 26.11.07)

Seminar

Jeg har blitt bedt om (i går, 02.04.08) å være foredragsholder på et to dagers seminar (02-03.06-2008), ved Holmen fjordhotell, for lærene på restaurant og matfag på skolen vår.

Temaet for seminaret er hvordan lære med ikt, ikke om ikt. Hvorfor bruke IKT i pedagogisk sammenheng?, Denne artikkelen om sunn pc skole, og dette spesial nummeret om bruk av web 2.0 i undervisningen utgitt av Forum for fjernundervisning.

Her er planene foreløpig veldig løse, men ser at det vil være nyttig å ta med resten av avdelinga på planlegginga slik at alle får et eierforhold til innholdet i seminaret, digital kompetanse.

Nå blir det faktisk satt av tid til å kunne definere hva de andre på avdelingen ser på som sitt behov i forhold til digitale ferdigheter.

Lærernes digitale kompetanse

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131)., samt definisjonen til ICEVET.

Etter å ha stått på stedet hvil lenge (i forhold til selve prosessen med innovasjonen) erfart at skal jeg overvinne utfordringene jeg har møtt på, måttet endre strategi noe. Jeg har vært nødt til å ta i bruk hele spekteret av modeller (R-D-D modellen, P-S modellen eller S-I modellen) som Skogen og Sørli definerer i boka si. Slik jeg ser det har det vært umulig å si at nå bruker jeg den ene eller andre modellen, modellene henger så klart sammen at man automatisk bytter mellom de hele tiden i prosessene.

Jeg har vært nødt til å bruke de mulighetene/vinklingene jeg har sett dukke opp under veis i prosessen. Jeg har alliert meg med spesielt interesserte blant personalet, jeg har gått inn som arbeidsplass tillitsvalgt for å få påvirkningskraft i forhold til skolens formelle arenaer for ansatte påvirkning (medbestemmelsesmøter og AMU) da jeg følte at jeg ikke kom videre på det mer uformelle planet.

Medbestemmelsesmøtene og AMU behandler blant annet skolens handlingsplan for kompetanse og lærernes arbeidstidsavtale ved skolen.

Som skolens tillitsvalgt har jeg direkte påvirkningskraft på skolens øverste ledelse samt de tre folkevalgte representantene i AMU.

Som skolens tillitsvalgt er jeg også representant i utdanningsforbundet og presser på sentralt, for å få klarere presiseringer i forhold til hva som kreves av lærerene, ledelsen og ikt enheten ved den enkelte skole.

I strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008, kan man lese:

Kompetanseutviklingsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom KS, utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen, Hovedmålsetningen er:
Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag, Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.
(s. 4).

Prioriterte områder i strategien er:

• Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift.
• Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole og lærebedrift.

Skolen som lærende organisasjon – bedre tilpasset opplæring

Nye læreplaner

2. fremmedspråk

Fysisk aktivitet

Utdannings- og yrkesrådgiving

Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen.

Rundt dette dokumentet har man bygd opp skolens handlingsplan for kompetanse, hvor det nå er formelt nedfelt og forpliktende undertegnet. Den formelle avtalen ble undertegnet i forrige uke, og gjøres gjeldende fra skoleåret 2008.2009 (av rektor og foreningsrepresentantene ved skolen) her kan man lese:

Behov for felles kompetanseheving for alt pedagogisk personale:

Innenfor skolens satsning på IKT er det ønskelig med mulighet for kurs/ opplæring for at lærer skal bli bedre i stand til å oppfylle digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet innenfor bl.a følgende områder:

Hvordan bruke alle ressursene som ligger på nettet

Hvordan anvende IKT til samarbeid og som et integrert verktøy i undervisningen

Som dokumentasjon

Digital bilde/film/lydbehandling

Mulighet for kurs i regi av fylkeskommunen i forhold til spesialpedagogikk, metoder og IOP-arbeid og arbeid mot å redusere frafall er et ønske fra flere av skolens fagteam.

REFLEKSJONSNOTAT 2, AVIK 6400

REFLEKSJONSNOTAT 2

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Dette refleksjonsnotat er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Refleksjonsnotat 2, avik 6400, er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil bære preg av at jeg i snart et år har jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6400, men ser at jeg fortsatt må ha et trykk på målene i fagplanen for avik 6300.

Avik 6400 som blant annet går på å være innovatør, støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 1, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg endret problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 2. I avik 6400, refleksjonsnotat 1 startet jeg med samme problemstilling.

I forbindelse med prosessen med drøftinga av problemstillinga mi i gruppa (seinest på nettmøtet den 31.04.08), ser jeg behov for ytterligere presisering og innsnevring av problemstillinga, min endelige problemstilling ser derfor slik ut:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt tilbakemeldingene fra refleksjonsnotatene både i avik 6300 (tilbakemelding refnot 1 og tilbakemelding refnot 2) og 6400 (tilbakemelding refnot 1), aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Etter mye om og men, ser jeg nå mulighet for lysning i horisonten ved min skole. Innovasjonen er ikke på noen som helst måte gjennomført eller avsluttet, men skolens ledelse har fått øynene opp for viktigheten av digital kompetanse blant lærere og elever. De har i tillegg omsider forstått at den kompetansen jeg innehar i form av dette studiet er gull verdt i forhold til å skulle implementere ikt på en pedagogisk måte i opplæringa.

Det virkelig spennende i denne sammenhengen er at etter å ha jobbet med det å skulle ”lære med ikt- ikke om IKT” i studie- og skolesammenheng i snart to år, er at jeg først nå egentlig ser starten på noe nytt og spennende i sammenheng med egen skole.

Etikk, jus, opphavsrett og kildekritikk

Etikk.
En etisk problemstilling er opphavsretten til bilder, skrifter, film og musikk.

Opphavsretten er regulert av åndsverklovens § 1. Samt sentrale forskrifter til åndverksloven

Som lærer må du ha satt deg godt inn i lov om åndsverk og hvilke juridiske konsekvenser det kan få hvis man bryter loven.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Lov om opphavsrett sier også en del rundt bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Skolene har en avtale med Kopinor som gir skolene innenfor visse rammer en generell tillatelse til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til internt bruk mot betaling.
Det ligger visse begrensninger, i forhold til hvor stor del av en for eksempel en bok som kan kopieres, hvem som kan kopiere og hvordan disse kan distribueres og benyttes.

Med internet har personvern blitt et viktig begrep å forholde seg til. Med dette har Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) blitt et nyttig oppslagsverk.

Lovens formål og virkeområde Dette er selvfølgelig for å sikre den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Dette er for at enkelt individet skal kunne ha kontroll over opplysninger om seg selv. Personlige integritet er avgjørende, og det skal ikke legges ut informasjon om enkelindivider uten samtykke.
Det er viktig å få tillatelse av personer (privatpersoner) som man ønsker å publisere bilder av på internett, dette gjelder ikke i forhold til kjendiser og andre offentlig personer.

Før jeg forlater temaet etikk og jus, ønsker jeg her å rette en sterk beklagelse til Albertine Aaberge ved Sogndal videregående skole
da jeg i kampens hete i forbindelse med utarbeidinga med dette refleksjonsnotatet fant et flott og meget interesant innlegg i hennes blogg. Dette ønsket jeg å benytte meg av i min blogg, noe jeg også gjorde etter noen små endringer og tilpasninger. Dette ville i mine øyne ha vært helt ok, hvis jeg hadde hatt kildehenvisninger og kreditering av Albertine i mitt innlegg noe jeg hadde glemt.

Albertine gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde glemt kildehenvisning, dette ble rettet opp umidelbart.

BEKLAGER ALBERTINE!!!!

Vær smart og trygg på nett!

Hvordan kan barn og unge ferdes trygt på nett?

9.06.2007) Charlotte Erikstad

Kildekritikk

Hvordan tolke kilder er svært viktig i forhold til kilder.

Hvorfor bruke ikt?

Hvorfor bruke ikt i pedagogisk sammenheng?

Min første begrunnelse for dette er at digital kompetanse kan bidra til å gjøre elevenes læringsmiljø mer fleksibelt. Man kan gjøre seg uavhengig av tid og sted, hvis man har tilgang på Internett og pc. Ved å bruke verktøyene som ligger der ute, har man adgang til disse, uansett hvor man befinner seg i verden.

Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.

Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.

IKT og samarbeidsprosesser
En annen begrunnelse er at digital kompetanse vil kunne høyne kvaliteten på elevenes/lærernes lærings/samarbeidsprosesser. Mange av verktøyene som ligger fritt tilgjengelig ute på internett gir nye muligheter til å dele og samarbeide i forhold til arbeidsprosessene på nett. Mange av verktøyene er i tillegg laget slik at de kan integreres i hverandre. Vi i gruppa (Gry, Mats, Franciska og jeg) har samarbeidet tett igjennom hele dette studieåret. Som dere kan se til venstre har vi hatt ukentlige msn møter, både i gruppa og individuelt, vi har i tillegg brukt wiki og googledocs som samskrivings arenaer og ikke minst bloggene våre hvor vi har kommentert hverandres arbeide.

I tillegg har vi samarbeidet tett i forhold til det meste annet som feks utforming av problemstillinger, drøfting rundt begrepsanalyse, analyse og strategi i forhold til oppgavene våre, analyser av stoff som feks twitch speed, Skogen og Sørli, innovasjon og homo zappiens. Slik jeg ser det har gruppa fungert tilnærmet optimalt.

Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.

Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.

Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, Fronter

IKT i et samfunnsmessig perspektiv

Den tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.

IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.

IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi for som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.

Kilde: EMU

Web 2.0 kurs

Fant dette kurset i web 2.0, kurset er laget av Jan-Arve Overland og publisert på wiki.

Jan-Arve er lærer ved Kongsberg videregående skole, og slik jeg ser det en av foregangspersonene når det gjelder å lære med IKT, ikke om ikt.

Måloppnåelse 1/fagplanen

På de første samlingen i denne modulen gikk klassen sammen om å lage en felles begrepsforståelse av målene i AVIK6400, denne forståelsen har vært under bearbeiding siden i gruppa mi.

Måloppnåelse vil alltid være sentralt i vurdering, jeg mener at jeg har nådd målene for denne modulen og skal forsøke å dokumentere det her.

Jeg har vurdert ett og ett mål i denne sammenhengen.

Mål 1 - innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Mål 2: - bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Mål 3: - initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Mål 4: - foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Mål 5: - være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Dette er på ingen måte en fasit eller utømmelig kilde i forhold til måloppnåelse med tanke på fagplanen i avik 6400, men slik jeg ser det et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Web 2.0, en oversikt

På My Office 2.0 presenteres det mange gode web 2.0 verktøy, det beste er kanskje at man også får mange gode innspill i forhold til alternativene.
(Via OLDaily)

Digital kompetanse hos lærere.

Jeg har lenge fundert på hvorfor det er så vanskelig å få kollegiet og ledelsen ved skolen til å se hva de går glipp av da de avfeier IKT som noe unødvendig tidheft, som, bare man venter lenge nok går over av seg selv.

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131). Han presiserer det slik:

Jeg har også funnet følgende definisjon hentet fra ICVET, TAFE NSW international centre for VET teaching og learning. Den er kanskje mer i nærheten av det jeg mener kjennetegner lærerens digitale kompetanse, men er likevel, slik jeg ser det, ikke konkret nok:

Digital literacy also includes an ability to ‘identify…integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process’ (DigEuLit project, 2006).

Men ingen av definisjonene er egentlig spesifikke nok. Det er nok den pedagogisk vinklingen jeg mener er helt sentral for læreren, og som ikke er med i disse definisjonene.

Lærerne må være på et metanivå. En må kunne gjenkjenne den digitale kompetansen hos elevene, kjenne til og ha erfaring med digitale løsninger som på ulike måter imøtekommer elevens nivå.

Kilde: Albertine Aaberge og Ola Erstad

Mitt "klasserom"

(Bildet er funnet via Google bildesøk)

De to siste skoleårene har jeg endret min teoriopplæring i forhold til elevene ved restaurant og matfag på Sørumsand videregående skole i omfattende grad. Dette gjelder i hovedsak i forhold til "teorifagene", men har også gjort seg noe gjeldende i forhold til praksisopplæringa.

Årsaken til dette er nok i stor grad et studie jeg har tatt del i på Høyskolen i Akershus, nemlig Anvendt ikt og ikke minst innføringa av "Kunnskapsløftet" som fordrer bruk av IKT som en av de grunnleggende ferdighetene.

Jeg bruker nå mange verktøy i opplæringa som jeg knapt hadde hørt om før jeg påbegynte dette studiet, verktøy som jeg faktisk, i dag, ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten. I tillegg har jeg beveget meg mer og mer over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Jeg bruker IKT på en "lurere", mer rasjonell og ikke minst mye mer omfattende måte enn før, blant annet ved hjelp avpersonlig tilpassede læringsmiljøer.

Slike personlig tilpassede læringsmiljø går under forkortelsene VLE (virtual learning environment), PLE (Personal Learning Environment) og LMS (Learning management system/digitale læringsplatformer). Her kan man også gjøre seg nytten av å abonnere på interessant informasjon gjennom feks RSS feedere.

Her er en sammenfatning/liste over noen av de viktigste verktøyene i mitt daglige virke når jeg planlegger og gjennomfører min opplæring.

Listen er inspirert av Top 100 Tools for Learning 2008. Den er ikke rangert, og det er helt klart mange andre verktøy/resurser som også burde ha vært nevnt her (som feks Sørumsand bloggen, Sørumsand bloggen, verktøy og Sørumsand bloggen, gratis programvare.

1. Google Search. Uunnværlig for å finne ressurser. Trenger neppe nærmere forklaring.
2. Del.icio.us. Holder orden på mine bokmerker og lar meg finne nye ressurser som andre har funnet fram til. Elevene liker denne tjenesten.
3. iGoogle. Personlig skrivebord. Holder orden på oppdateringer på elevenes blogger (og andre blogger, nyhetene, været, og om jeg har fått noen nye meldinger på Facebook.)
4. Google Reader. RSS feed-abonnementer. Lar meg se raskt gjennom hva som er nytt i bloggene og avisene jeg leser.
4. Google Docs. Fint med en web-basert tjeneste som lar meg få skrive og dele dokumenter på en enkel måte. Docs er også nyttig å ha i lomma når elevene ikke får til Open Office, noe som ikke er helt uvanlig. En stor fordel og ha tilgang til de samme dokumentene uansett hva slags pc man jobber på (uten mellom lagring). En annen fordel er muligheten til samarbeide på et dokument. Noen av elevene mine har prøvd dette verktøyet med hell.

Fant for et par dager siden noe som heter Windows Live SkyDrive, jeg har ikke rukket å teste ut dette verktøyet ordentlig ennå. Det ser ut som om det har mange av de samme funksjonene som Google Docs, men i tillegg gir det deg muligheten til å lagre bilder og pdf filer. Windows Live SkyDrive gir deg 5 GB lagringskapasitet. Jeg har store forhåpninger til dette verktøyet og ser ikke bort fra at jeg kommer til å foretrekke Windows Live SkyDrive fremfor Google Docs i fremtiden når jeg har blitt bedre kjent med dette.
5. Blogger. Dette verktøyet har kanskje vært det mest spennende å utforske. Gjennom min egen blogg kan jeg reflektere over egen praksis, gjennom fellesbloggene til lærerne kan jeg dele informasjon med elevene, og elevene har opprettet sine egne blogger. Tidkrevende, men givende.
6. Youtube. Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Uansett hva jeg skal si noe om så ligger det noe på Youtube som kan brukes for å tematisere stoffet. Musikkvideo, tv-program, debatt, tegnefilm, stand-up.... Å bruke dette gir farge til undervisningen og skaper interesse. Men dette er dessverre sperret på skolens nett.
7. FlickrCC. Bilder på Flickr med Creative Commons-lisens. Det er også greit å bruke Yotophoto og Picasa Web. Det er sjelden jeg har tid til å lage illustrasjoner selv, og hvorfor skal jeg det når det er så mange fine bilder tilgjengelig?
8. iTunes. Dette programmet gjør det veldig enkelt å holde orden på musikken min. Jeg trenger ofte en låt til undervisningen, og da ligger det alltid klart på pc-en. Musikk i timene burde vi bruke mer, og mer bevisst. Her er det et uunyttet potensiale.
9. Camtasia Studio. Dette programmet lar meg lage presentasjoner med tekst, lyd og bilde og legge inn egne kommentarer til presentasjoner. På denne måten kan lærestoffet lett repeteres for elevene. Jeg har ikke hatt det mer enn et par uker, men har store forventninger til det. (Det er ikke gratis, dessverre.) I elevsammenheng har jeg valgt å bruke Jing Project, som har tilsvarende funksjonalitet og i tillegg er gratis.
10. Mozilla Firefox. Denne nettleseren har en plug-in, Scrapbook, som lar meg "fryse" (capture) elevbloggene når de skal vurderes, f.eks. Da kan de ikke legge inn nye ting før jeg er ferdig. Er litt usikker på det pedagogiske grunnlaget, samt elevenes frihetsbegrensning i denne sammenhengen. Foreløpig har jeg her valgt å forholde meg til Flock ("Flock is powered by Mozilla, the same fast and secure engine that powers the Firefox browser") og den tradisjonelle Internett Explorer med add on Windows Live Writer.

Se flere verktøy her, svenskene har alltid vært flinke i forhold til digitalkompetanse. De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. Her kan du finne en web 2.0 oversikt,
dette web 2.0 kurset kan også være verdt en gjennomgang.

"Som lærer er jeg faktisk avhengig av å bruke web 2.0- verktøy i det daglige"

NFF (Norsk forum for fjernundervisning) har nylig gitt ut et spesialnummer om bruk av web 2.0 i undervisningen. Her var det mye interesant lesning

Den digitala verktygslådan

Svenskene er gode på digital kompetanse. Riktig nok skjeler de over grensa til oss i Norge om dagen, når de diskuterer begrepet Digital kompetanse.

De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. En av disse ressursene er Den digitala verktygslådan.

Her finnes det mye nyttig om hvordan man kan skape spennende og multimedialt materiale. Ta en titt på Bra att ha. Det er mange nyttige tips. Den sendte meg videre til en ressursside om digitale læringsressurser.

Min reise mot digital kompetanse

David Warlich dukker opp i stadig flere sammenhenger. Sist på bloggen til Mr. James. Han refererer til Warlichs forslag til hvordan du kan øke din digitale kompetanse

• Finn deg to eller flere på egen skole som er interessert i å lære mer om pedagogisk bruk av IKT. Få gjerne med bibliotekaren på skolen.
• Finn en person som kan støtte deg med det tekniske.
• Finn noen bloggere som blogger om bruk av IKT.
• Fordel bloggene mellom dere, overvåk dem og del innlegg med hverandre.
• Les, studer og diskuter bøker om undervisning og læring og om den verden vi underviser i.
• Timeplanlegg felles møter hvor dere diskuterer hva dere har lært og hva dere ønsker å lære mer
• Etabler en gruppe på del.icio.us (det e berre lekkert) hvor dere organiserer og deler lenker med hverandre.
• Etabler en wiki for å legge inn notater, lenker og instruksjoner.
• Bli med i ett eller flere sosiale Ning-nettverk.
• Start din egen blogg for å dele dine refleksjoner med andre.
• Start med å prøve deg fram i egen klasse og del disse erfaringene med andre.
• Del refleksjoner og resultater med andre i kollegiet.

Kilde: JaO`s Blogg: Min reise mot digital kompetanse

Blogged with Flock

Internett og fusk

I det siste har mediene vært opptatt av fusk til eksamen. Aftenposten hadde en utmerket artikkel om dette emnet fredag 26. mai. Blant annet Stig Roland Rask sine 10 råd for å forebygge og avdekke plagiering.

Kilde: Jan Arve Overland og lmu.no

Blogged with Flock