Anvendt IKT, presentasjonsmappe avik 6400. Kunnskap, informasjon, læring og teknologi.

Forside
Innledning
Problemstilling
Begrepsforklaringer
Kunnskap, informasjon, læring og teknologi
Fagplanen
Obligatoriske oppgaver
Individuell oppgave
Referanser/kildehenvisning

Utskriftsvennlig versjon, det presiseres at det er blogg versjonen som er min offisielle innlevering. Dette er på ingen måter en utgave som rettferdiggjør alt arbeidet som ligger i bloggen.

Viser innlegg med etiketten fagplanen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fagplanen. Vis alle innlegg

lørdag 12. april 2008

Analyse av fagplanen

Analyse av fagplanen
Dele opp begrepet i deler, forstå delene hver for seg.
Forstå relasjonene mellom delene.
Sette det sammen igjen og se det hele som en enhet. (det er når jeg virkelig tror jeg begynner å forstå en sak, jeg har behov for å være kritisk. virkelighetsforståelse)

Hjelp hverandre i forhold til hvordan man skal få på plass metodikken i forhold til begrepsanalysen.

Gry har her gjort en kjempejobb, samt at vi har lagt et grunnlag i forhold til klassens wiki på pedagogisk nettverk og vår individuelle dialekt i forhold til denne analysen, (som ble til på basis av Grys analyse), med tanke på begrepsutvikling.

fredag 1. februar 2008

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

-hva er nye? For hvem? elevene? lærerne? meg? ledelsen? -være aktiv søkende etter nye ressurser man kan bruke -finne relevante læringsressurser

Med begrepet digitale læringsressurser forstår vi pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Felles for disse er at de bruker IKT for å fremme læring. Produktet behøver ikke nødvendigvis være laget for et læringformål, men f. eks en mobil eller et kamera kan brukes som et pedagogisk redskap for å fremme læring. - Vi forstår målet slik at vi skal finne og prøve ut mange forskjellige digitale læringsressurser. Dernest skal vi analysere, finne fordeler og ulemper ved de forskjellige læringsressursene. Og til slutt skal vi vurdere om de kan brukes til å fremme læring med tanke på den individuelle oppgaven som hver av oss arbeider med.

Praktiske barrierer/praktiske hindringer i hverdagen

Ting Tar Tid, la tidsrammene være rikelige i innovasjonarbeid

Uforutsette problemer spiser mye tid

Tidsbruken avhenger av: hvor raskt en blir enig om strategi

hvor stort systemet er

hvor stor interessen er

hvor godt informasjonen spres

tilgang på ekspertise

hvor mye motstand som oppstår

hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell

startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv

spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging

Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.

Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner

behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.

Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiet og organisasjonens ressurser.

System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer

vanskeliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.

innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.

svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 31-39 og Grys blogg)

mandag 21. januar 2008

Fagplanen avik 6400

AVIK 6400Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Tema/innhold:

Digital dannelse

• digitale ferdigheter og arbeidsmåter

• fagenes digitale dimensjon (IKT i eget fag)

• teknologi og læringsstrategier

• læreres og elevers digitale kompetanse

IKT og innovasjon

• teknologi, verktøy og medium

• digitalt nervesystem

• IKT som endringsagent

• IKT i en lærende organisasjon

Kunnskapsnettverk

• hva er et kunnskapsnettverk

• nettverksarbeideres roller og ansvar

• kunnskapsforvaltning

• etikk og jus

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

søndag 18. november 2007

Refleksjonsnotat 2

Refleksjonsnotat 2 er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil fortsatt bære preg av at jeg jobber parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6300, men ser jeg må ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling.

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerneSørumsand videregående skole".

Jeg har brukt den aller første vurderinga fra refleksjonsnotat 1 (som heldigvis viste seg å være en misforståelse) aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

VLE/PLE

VLE/PLE = likhet = den enkeltes læringsmiljø. PLE er i kontinuerlig endring alt ettersom hvor vi er i nuet.




Virtual learning environment
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)

Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)

Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å finne funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)

Runars presentasjon av PLE/VLE




IT ordbok - forkortelser og forklaringer

IT ordbok - forkortelser og forklaringer

Et nyttig suplement til Mitt dataleksikon.
Her samler vi IT-verdenens forkortelser og legger ut forklaringer på hva alle disse betyr. Denne listen er på ingen måte komplett.

Blogged with Flock

lørdag 17. november 2007

Mitt Dataleksikon - IDG.no

Mitt Dataleksikon - IDG.no

Dette er det største og mest omfattende dataleksikonet i Norge (i følge reklamen for sida) med over 5000 oppslagsord. I motsetning til mange andre dataleksikon er det skrevet på norsk og tilpasset norske forhold.

Jeg har ikke rukket å teste det ut skikkelig ennå, men det virker lovende som et verktøy sammen med begrepsdefinisjonene mine som gir en individuell dialekt og gruppas, som gir en felles basisforståelse, vi har også opprettet en wiki på temaet men denne har vi ikke kommet særlig langt med.


Blogged with Flock