Forside, presentasjonsmappe

Presentasjonsmappe
AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Høyskolen i Akershus 06.05.2008

VIDERE TIL INNLEDNING

Pedagogisk hypertekst

Internett ”består” av hypertekst/lenker, (elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, som brukeren kan hente inn ved å klikke på henvisninger i teksten. Kilde: UIO), disse lenkene gjør teksten dynamisk hvis leseren vil.

Lenkene kan ”klikkes” på og gir leseren et valg i forhold til skal/skal ikke trykke, med andre ord valg/bortvalg. Skal leseren lese teksten som den står, eller skal han følge koblingen, noe som (hvis man ikke er bevisst) vil kunne sende deg helt bort fra ditt opprinnelige mål, men koblingene kan også gi en bredere og dypere forståelse av teksten.

Hypertekst, er vel på mange måter mye av sensen i internett. Hypertekst lar oss knytte informasjon sammen, lar leseren påvirke egen situasjon. Hypertekst lar leseren styre retningen dvs leseren kan gå "rett" fram eller dykke ned i innholdet hypertekst gir mulighet for å velge/velge bort.

Hypertekst gir leseren klar og umiddelbar tilbakemelding, var det dette jeg var ute etter eller bommet jeg?

Hypertekst er ypperlig i forhold til å differensiere opplæringa, den gir muligheter til dypdykk, gir umiddelbare og nøytrale tilbakemeldinger (like for alle), gir mestringsfølelse og kontinuerlige utfordringer.

Hypertekst kan også virke som motivasjonsfaktor ved at de er multi sensoriske (gir mulighet til å stimulere flere sanser samtidig), kan også gi leseren en lystbetont og spennende læringssituasjon.

Mange av egenskapene til hypertekst, som er nevnt i dette innlegget, kan sammenlignes med faktorer i tv og dataspill kulturen som i dag fenger de unge.

Jeg tror det er viktig for pedagoger i dag å være bevist bruken av hypertekst for å oppnå bedre læringssituasjoner blant elevene i dag.

Av samme årsak bruker jeg hypertekst i mine oppgaver og ikke minst i denne presentasjonsmappa. Jeg gir deg her et konkret valg i forhold til om du ønsker å bevege deg dypere inn i materialet i forhold til pedagogiske hyperlenker.

Innledning

Jeg vil i min presentasjonsmappe forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Denne presentasjonsmappa er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Jeg har valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett.

Denne presentasjonsmappa (og blogg innleggene) vil i stor grad bestå av hypertekst mye på bakgrunn av mine ønsker om å gi et valg og ikke minst for å pirre nysgjerrigheten til leseren.

Jeg skal også gjøre mitt beste for å analysere, vurdere og dokumentere min kompetanse i forhold til fagplanen for AVIK 6400:

Mål 1 - innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Mål 2: - bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Mål 3: - initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Mål 4: - foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Mål 5: - være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Selve mappa er forsøkt bygd opp etter konseptet som kom fram på samlinga 25 og 26. april.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

FRAMOVER

Problemstilling Avik 6400.

I forbindelse med prosessen med drøftinga av problemstillinga mi i gruppa (seinest på nettmøtet den 31.04.08), ser jeg behov for ytterligere presisering og innsnevring av problemstillinga.

Min endelige problemstilling ser derfor slik ut:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole"

TILBAKE TIL INNLEDNING FRAM TIL BEGREPSFORKLARINGER

Enda et eksempel på at svenskene ligger langt fremme i forhold til læring og ikt

Jonas Webresurs består av en stor samling nyttige verktøy og resurser ikt, blant annet kurs i bildebehandling, outlook etc, hvordan søke på nettetet, web design, web 2.0 , etc.

Blogged with the Flock Browser

Analyse av fagplanen

Analyse av fagplanen
Dele opp begrepet i deler, forstå delene hver for seg.
Forstå relasjonene mellom delene.
Sette det sammen igjen og se det hele som en enhet. (det er når jeg virkelig tror jeg begynner å forstå en sak, jeg har behov for å være kritisk. virkelighetsforståelse)

Hjelp hverandre i forhold til hvordan man skal få på plass metodikken i forhold til begrepsanalysen.

Gry har her gjort en kjempejobb, samt at vi har lagt et grunnlag i forhold til klassens wiki på pedagogisk nettverk og vår individuelle dialekt i forhold til denne analysen, (som ble til på basis av Grys analyse), med tanke på begrepsutvikling.

Paralleller mellom Marc Prenskys "Twitch Speed" og opplevd virkelighet, utarbeidet på samlinga 11.04

Note: For additional information, see Marc's book: Digital Game-Based Learning

Reaching Younger Workers Who Think Differently
[Cover story of the January 1998 issue of The Conference Board’s magazine, Across the Board.]
By Marc Prensky

---

I. Twitch Speed vs. Conventional Speed

Multi tasking: De under 30 er opplært til å gjøre flere ting på en gang. Eleven er rå til å bytte mellom/bryte fastsatte regler i klasserom. De er vant til/ opplært til å tøye og bryte rammene (gjøre det på sin egen måte) Effektiviserer for at ting skal gå raskest mulig. Blir utolmodige hvis ting tar tid.

Eks:

• Kjappe til å komme i gang når datamaskinen er involvert.

II. Parallel Processing vs. Linear Processing

Er gode på å gjøre flere ting samtidig, bruke flere medier samtidig

Eks:

• Musikk og matte

III. Random Access vs. Linear Thinking

Hvordan vi bygger kunnskap.

Eks:

• Tilgang til alle bokstavene og velge de du trenger
• Læringsstiler (Dunn og Dunn)

John Seely brown: "Groving up digital"

IV. Grapfics First vs Tesxt First
Eks:

• Bruksanvisning
  
  

V. Connected vs. Stand-alone

Eks:

• SMS og MSN og mobil smarabeid/gruppe vs individuelt

VI. Active vs. Passive

Eleven vil gjerne lære mens går. Læreren vil ha teori først så praksis.

Eks:

• Styre aktivitetesbehovet formåltjenlig

VII. Play vs. Work

Vokne ser på lek som en ting etter arbeid. For Barn er lek læring. Vi får konflikter i skole hverdagen ser ikke. Vil ikke ha lange og "kjedelige" oppgaver.

Eks:

• Lek forstås ikke som læring
  

VIII. Payoff vs. Patience

Lærere bruker lang tid på å rette prøver. Mens eleven er vant til øyeblikkelig tilbakemelding, fra spill quiz ol.

Eks:

• Resultatet/belønningen gjerne før jobben
  

IX. Fantasy vs. Reality

Fantasispill/rollespill har blitt attraktiv for en større gruppe. Før PC'en kom var rollespill o.l. forbeholdt en "spesiell gruppe" med spes. interesse. Det krevdes mye fanasi "inn i hodet"/ høy innlevelsesevne, få muligheter å utrykke det/dele det utenom verbale kanaler, kansje tegne. Datateknologi gjør det lettere for "vanlig" folk å spille fantasy games. Spill/virluelle realiteter stimulerer flere sanser (krever kansje ikke så mye fantasi for å forstå, i hvert fall på overflaten). Dagens verktøy gjør det lettere/gi flere muligheter å utrykke sin fantasi og dele det. Fanasien/krativiteten fra spill er lettere å overføre til andre arenaer - til "realiteten" - f eks design av hus /interieør /møbler i "Sims 2" til design av virkelige ting v hjelp av profft software. Økonomispill vs. "sjonglering" med ekte penger/aksjer.

Eks:

• Spill i motsetning til virkeligheten på tavla
• Avatar, rollespill
  

X. Technology as Friend vs. Technology as Foe

Noen læregrupper er mer skeptiske en andregrupper når det gjelder å bruke tekniske læremiddel. Feks norsklærere vil ikke bruke IKT for de er red for kopiering samarbeid.

Elever elever velger minste motstands vei. bruker teknologi for det det er verdt.

Eks:

• Utnytte teknologien til å nå mål
  

Individuell oppgave

Har igjennom studiet sett på forskjellige presentasjonsformer, etter nøye overveielser, betraktninger og refleksjoner , kommet fram til at blogg foreløpig er mitt medium.

Jeg har vurdert:
Hjemmeside,
Blogg,
GoogleDocs, GoogleDocs og spreadsheets
Itslearning,
Vct
Slideshare
Mindomo

Jeg har i løpet av studiene jeg har deltatt på i løpet av det siste året (AVIK og Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag), brukt hjemmeside, VCT, itslearning og blogg til å presentere læringsobjekter/individuelle oppgaver. Jeg bruker i tillegg aktivt blogg i samarbeid med elevene mine som presentasjonsmedium/læringsarena i opplæringa.

De læringsobjektene/presentasjons formene jeg har vært mest fornøyd med og som understreker mest mitt pedagogiske ståsted er disse: Bransje, fag og miljø, ekstra. og læringsobjekt kjøtt (læringsobjekt kjøtt var et læringsobjekt som ble til på en samling på hiak i samarbeid med Ole Fredrik)

Ser i tillegg at jeg har beveget meg radikalt i forhold til min ikt didaktik i løpet av studiet

Mitt Ikt didaktiske ståsted

Jeg har i løpet av studiet stadig beveget meg mer og mer i min ikt didaktik, over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Vår individuelle "dialekt" i forhold til begrepsforståelse

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Innhente = Skaffe seg/søke nye digitale læringsressurser

Analysere = Forklare/teste nye digitale læringsressurser

Vurdere = Evaluere/ta stilling til nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å styrke både egen og andres innsikt/fagkunnskap. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Bruke IKT i samhandling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å kunne påvirke/hjelpe andre til nettbasert samarbeide. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Initiere (ta initiativ til å innføre noe nytt ifht til det som allerede eksisterer) IKT baserte kunnskapsnettverk = ta initiativ til å sette igang læringssystem bygd opp med informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk (nettverk av kompetanse) = forbedre eksisterende informasjons- og kommunikasjonsteknologi bygde elektroniske læringssystemer.

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Foreta etiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = utføre moralsk evaluering i forhold til holdninger til tilgjengelige data i elektroniske systemer.

Foreta juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = vi må tenke nøye gjennom og søke fakta om hvordan og hva vi gjør med/bruker tilgjengelige data i elektronisk systemer i forhold til norsk lov og rettslig praksis.

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Være støttespiller for ledelsen ved = være medspiller for ledelsen når de trenger hjelp og støtte

Innføring av nye læringsformer = være en pådriver i forhold til nye pedagogiske metoder.

Innføring av nye samhandlingformer = være en katalysator ved innføring av nye metoder å samarbeide på.

Tilrettelegging av nye læringsformer = legge til rette for nye læringsformer.

Tilrettelegging av nye samhandlingsformer = legge til rette for nye samhandlingsformer