Web 2.0, en oversikt

På My Office 2.0 presenteres det mange gode web 2.0 verktøy, det beste er kanskje at man også får mange gode innspill i forhold til alternativene.
(Via OLDaily)

Mitt "klasserom"

(Bildet er funnet via Google bildesøk)

De to siste skoleårene har jeg endret min teoriopplæring i forhold til elevene ved restaurant og matfag på Sørumsand videregående skole i omfattende grad. Dette gjelder i hovedsak i forhold til "teorifagene", men har også gjort seg noe gjeldende i forhold til praksisopplæringa.

Årsaken til dette er nok i stor grad et studie jeg har tatt del i på Høyskolen i Akershus, nemlig Anvendt ikt og ikke minst innføringa av "Kunnskapsløftet" som fordrer bruk av IKT som en av de grunnleggende ferdighetene.

Jeg bruker nå mange verktøy i opplæringa som jeg knapt hadde hørt om før jeg påbegynte dette studiet, verktøy som jeg faktisk, i dag, ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten. I tillegg har jeg beveget meg mer og mer over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Jeg bruker IKT på en "lurere", mer rasjonell og ikke minst mye mer omfattende måte enn før, blant annet ved hjelp avpersonlig tilpassede læringsmiljøer.

Slike personlig tilpassede læringsmiljø går under forkortelsene VLE (virtual learning environment), PLE (Personal Learning Environment) og LMS (Learning management system/digitale læringsplatformer). Her kan man også gjøre seg nytten av å abonnere på interessant informasjon gjennom feks RSS feedere.

Her er en sammenfatning/liste over noen av de viktigste verktøyene i mitt daglige virke når jeg planlegger og gjennomfører min opplæring.

Listen er inspirert av Top 100 Tools for Learning 2008. Den er ikke rangert, og det er helt klart mange andre verktøy/resurser som også burde ha vært nevnt her (som feks Sørumsand bloggen, Sørumsand bloggen, verktøy og Sørumsand bloggen, gratis programvare.

1. Google Search. Uunnværlig for å finne ressurser. Trenger neppe nærmere forklaring.
2. Del.icio.us. Holder orden på mine bokmerker og lar meg finne nye ressurser som andre har funnet fram til. Elevene liker denne tjenesten.
3. iGoogle. Personlig skrivebord. Holder orden på oppdateringer på elevenes blogger (og andre blogger, nyhetene, været, og om jeg har fått noen nye meldinger på Facebook.)
4. Google Reader. RSS feed-abonnementer. Lar meg se raskt gjennom hva som er nytt i bloggene og avisene jeg leser.
4. Google Docs. Fint med en web-basert tjeneste som lar meg få skrive og dele dokumenter på en enkel måte. Docs er også nyttig å ha i lomma når elevene ikke får til Open Office, noe som ikke er helt uvanlig. En stor fordel og ha tilgang til de samme dokumentene uansett hva slags pc man jobber på (uten mellom lagring). En annen fordel er muligheten til samarbeide på et dokument. Noen av elevene mine har prøvd dette verktøyet med hell.

Fant for et par dager siden noe som heter Windows Live SkyDrive, jeg har ikke rukket å teste ut dette verktøyet ordentlig ennå. Det ser ut som om det har mange av de samme funksjonene som Google Docs, men i tillegg gir det deg muligheten til å lagre bilder og pdf filer. Windows Live SkyDrive gir deg 5 GB lagringskapasitet. Jeg har store forhåpninger til dette verktøyet og ser ikke bort fra at jeg kommer til å foretrekke Windows Live SkyDrive fremfor Google Docs i fremtiden når jeg har blitt bedre kjent med dette.
5. Blogger. Dette verktøyet har kanskje vært det mest spennende å utforske. Gjennom min egen blogg kan jeg reflektere over egen praksis, gjennom fellesbloggene til lærerne kan jeg dele informasjon med elevene, og elevene har opprettet sine egne blogger. Tidkrevende, men givende.
6. Youtube. Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Uansett hva jeg skal si noe om så ligger det noe på Youtube som kan brukes for å tematisere stoffet. Musikkvideo, tv-program, debatt, tegnefilm, stand-up.... Å bruke dette gir farge til undervisningen og skaper interesse. Men dette er dessverre sperret på skolens nett.
7. FlickrCC. Bilder på Flickr med Creative Commons-lisens. Det er også greit å bruke Yotophoto og Picasa Web. Det er sjelden jeg har tid til å lage illustrasjoner selv, og hvorfor skal jeg det når det er så mange fine bilder tilgjengelig?
8. iTunes. Dette programmet gjør det veldig enkelt å holde orden på musikken min. Jeg trenger ofte en låt til undervisningen, og da ligger det alltid klart på pc-en. Musikk i timene burde vi bruke mer, og mer bevisst. Her er det et uunyttet potensiale.
9. Camtasia Studio. Dette programmet lar meg lage presentasjoner med tekst, lyd og bilde og legge inn egne kommentarer til presentasjoner. På denne måten kan lærestoffet lett repeteres for elevene. Jeg har ikke hatt det mer enn et par uker, men har store forventninger til det. (Det er ikke gratis, dessverre.) I elevsammenheng har jeg valgt å bruke Jing Project, som har tilsvarende funksjonalitet og i tillegg er gratis.
10. Mozilla Firefox. Denne nettleseren har en plug-in, Scrapbook, som lar meg "fryse" (capture) elevbloggene når de skal vurderes, f.eks. Da kan de ikke legge inn nye ting før jeg er ferdig. Er litt usikker på det pedagogiske grunnlaget, samt elevenes frihetsbegrensning i denne sammenhengen. Foreløpig har jeg her valgt å forholde meg til Flock ("Flock is powered by Mozilla, the same fast and secure engine that powers the Firefox browser") og den tradisjonelle Internett Explorer med add on Windows Live Writer.

Se flere verktøy her, svenskene har alltid vært flinke i forhold til digitalkompetanse. De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. Her kan du finne en web 2.0 oversikt,
dette web 2.0 kurset kan også være verdt en gjennomgang.

"Som lærer er jeg faktisk avhengig av å bruke web 2.0- verktøy i det daglige"

NFF (Norsk forum for fjernundervisning) har nylig gitt ut et spesialnummer om bruk av web 2.0 i undervisningen. Her var det mye interesant lesning

Min reise mot digital kompetanse

David Warlich dukker opp i stadig flere sammenhenger. Sist på bloggen til Mr. James. Han refererer til Warlichs forslag til hvordan du kan øke din digitale kompetanse

• Finn deg to eller flere på egen skole som er interessert i å lære mer om pedagogisk bruk av IKT. Få gjerne med bibliotekaren på skolen.
• Finn en person som kan støtte deg med det tekniske.
• Finn noen bloggere som blogger om bruk av IKT.
• Fordel bloggene mellom dere, overvåk dem og del innlegg med hverandre.
• Les, studer og diskuter bøker om undervisning og læring og om den verden vi underviser i.
• Timeplanlegg felles møter hvor dere diskuterer hva dere har lært og hva dere ønsker å lære mer
• Etabler en gruppe på del.icio.us (det e berre lekkert) hvor dere organiserer og deler lenker med hverandre.
• Etabler en wiki for å legge inn notater, lenker og instruksjoner.
• Bli med i ett eller flere sosiale Ning-nettverk.
• Start din egen blogg for å dele dine refleksjoner med andre.
• Start med å prøve deg fram i egen klasse og del disse erfaringene med andre.
• Del refleksjoner og resultater med andre i kollegiet.

Kilde: JaO`s Blogg: Min reise mot digital kompetanse

Blogged with Flock

Internett og fusk

I det siste har mediene vært opptatt av fusk til eksamen. Aftenposten hadde en utmerket artikkel om dette emnet fredag 26. mai. Blant annet Stig Roland Rask sine 10 råd for å forebygge og avdekke plagiering.

Kilde: Jan Arve Overland og lmu.no

Blogged with Flock

Sosiale systemer

Kompleks
Data sperringer, nettverksblokkeringer, vanskelig å argumentere godt nok og påvirke ikt-ansvarlig i riktig rettning (blir møtt av tekniske begrunnelser)
Vanskelig å ha gode nok begrunnelser for å inngå diskusjoner for og i mot
Mangler forhold til egen arbeidsplass - endringer betyr endrede rutiner og merarbeid i en overgangsfase
Få ledelsen til også å se ”med andres briller”

Komplisert, sammenheng mellom årsak og virkning
Ledelsen ser ikke mulighetene
Usikre mottagere. Ledelsen har ikke nok kunnskap
Påvirke (drive) ledelsen i forhold til hva
Mange som sitter på gjerdet fro å se hva som skjer. (venter på å kunne si: ha ha hva sa jeg) Mangler forhold til egen arbeidsplass
Forventninger
Behovs/situasjonsavklaringer.


Klar sammenheng mellom årsak/virkning
Trygghet, det kjente er trygt
Kursendring, tar lang tid, tungt å bremse og snu et tankskip i åpen sjø
Fellestid til spredning av overbevisninger
Tid, muligheter, kunnskap! Lærerene ved skolen må få tid til å endre/tilegne seg holdninger og kunnskap.
Ansatte med lite/ikke nok kunnskap
Konservative lærere
Opplæring

Kaos mellom årsak og virkning
Her hadde vi ingen momenter. Ser helt klart at dette kan komme av at vi ikke evner godt nok å se dette "med andres briller" eller kan årsaken være at vi sålangt "styrer" egen innovasjon slik at vi ikke havner i det vi føler er kaos?

Bruce Mckenzie og Cognitive edge skriver mer om dette.

Digital kompetanse hos lærere og web 2.0

Jeg har lenge gått og tenkt på hva digital kompetanse hos læreren i sammenheng med web 2.0 er, hvorfor det er så vanskelig å få ledelsen og ikke minst kollegiet til å se nytten av disse applikasjonene. Jeg ønsker å komme med noen påstander:

• Lærerens digitale kompetanse er noe helt annet enn elevers digitale kompetanse.
  De definisjonene som blir beskrevet i offentlige styringsdokumenter (inkludert EU) og norsk forskning beskriver digital kompetanse som et idealmål å tilstrebe som lærer ovenfor elevene.
• Lærerens bruk av web 2.0 er et eksempel på hvordan lærers digitale kompetanse arter seg annerledes. Læreren finner frem til løsninger som kan kombineres med eksisterende lærerverk (i bokform, på nett), nettressurser og LMS. Disse løsninger/tjenester/læringsressurser dekker et pedagogisk og et faglig behov læreren definerer med utgangspunkt i læreplaner +++ (hele yrkeskonteksten).
• Web 2.o applikasjoner er unge, i den forstand at det vil bli flere og bedre tjenester i løpet av de neste årene. De web 2.0-tjenestene som er aktuelle i skolesammenheng og som best dekker faktiske behov i skolen vil ‘overleve’. Lærere som bruker web 2.0 applikasjoner i skolesammenheng har en digital kompetanse av den typen som vil være aktuell for lærere å ha i fremtiden.
• Web 2.0 applikasjoner er mange og forskjellige, men de har en rekke særtrekk som gjør de velegnet for bruk i skolen. Ikke minst at de stort sett er gratis og har lav brukerterskel.

Kilde: Albertine Aaberges blogg

Målstyringsstrategier

Målstyring og virkelighets planlegging. Dette er et alternativ til regelstyring og budsjettstyring, fordi det her er liten grad av styringsdetaljer med et klart definert mål som skal nås på best mulig måte.

Her er det viktig med klare mål, ellers vil tolkningsmuligheter føre til avvik fra det opprinnelige.

Målstyrings-modellen består: Målpressisjon, Planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og oppfølgings-/evalueringsfasen.

Har ofte en tidsramme prosessen skal være gjennomført innen, og årsrapport fremlegges som en dokumentasjon på utført prosess.

Målstyring er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging.

Konklusjon Målstyring:

En arbeidsmodell vi ubevisst benytter for å skrive elevenes halvårsrapporter.

Som innovasjonsmodell er den avhengig av andre hovedmodeller for å synliggjøre endringsbehov og prosess.

S-I-modellen (Social Interaction)

Lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer.

Her er antagelsene at mennesker prater sammen om det som opptar dem i "private" sosiale settinger, enten på idrettsbanen eller i kommunestyre salen eller på symøtet (Tupperware-party). Slik kan man påvirke hverandre til å gløde for sin sak, eller backe hverandre opp.

Hvilken plass og anseelse man har i nettverket er av stor betydning om man er formell/uformell leder, har/gir prestisje, påvirker adferd, er normgivere, har/gir makt.

S-I-modellen har fokus på de forkjellige menneskers positiv eller negative kraft på innovasjonens framdrift/stagnasjon. Her er det også viktig med alliansebygging med de rette personene. La de involverte få en god gruppeidentifikasjon som gjør at etternølerne henger seg på.

Denne modellen tar også opp viktigheten av informasjon om hensikten med, målet, hvilke planer eller strategier som skal brukes. Også om hvilke andre personer som skal involveres, tidsaspektet, ressurs- og energibruk, hva de selv må gjøre/forandre, hva de kan tape/vinne som en forutsetning til å delta i innovasjonene eller forbli passiv eller negativ.

Som en naturlig følge av informasjon er kommunikasjon også nevnt spesielt, for at denne innovasjonsmodellen skal fungere.

Konklusjon S-I-modellen:
Den er viktig å ha med som et redskap nettopp med tanke på informasjonsfora, påvirkningsfaktor og ikke minst er det viktig med åpne dialoger med tanke på utveksling av erfaringer og ideer.

Denne modellen infiltreres mer eller mindre i all innovasjon.

Ved endring i vår skoleorganisasjon må disse aspektene i denne modellen tas hensyn til og vi skal være klar over effektene de gir. Det er viktig også å være bevisst egen rolle ifht uformell makt og maktmisbruk.

P-S-modellen (Problem Solving)

(Brukerorientert med stort eierforhold)

Utgangspunktet er brukerens følte behov for at noe er galt. Brukeren er en essensiell brikke i modellen og er aktiv fra start til mål. Her føler jeg tilhørighet.

Problemdiagnosen er grei, konkretiserende og beskriver problemene jeg opplever i hverdagen.

Tredje fase går på leting etter ideer, egne/andres erfaringer og informasjon som gjør at man kan søke gode løsninger på egne problemer. Noen ideer har jeg allerede drøftet med ledelsen, og informasjon om hva jeg tenker er spredt. Erfaringer må samles og kartlegges slik at man konkret kan si at dette fungerer/fungerer dårlig.

Så kan man ut fra dette komme med løsningsforlag gjøre valg/bort valg av løsninger. Denne og forrige fase er de jeg antar vil være mest ressurskrevende med hensyn til at kartlegging og deretter planlegging tar tid, med tanke på refleksjoner/drøftinger for og imot, modningsfaser hvor man i gitte situasjoner kan vurdere utfallet i en ønsket setting.

Da først ønsker jeg å iverksette anvendelsesfasen eller iverksettingen. Når man setter ting ut i praksis med elever bør ting være så korrekt at kun umerkbare justeringer er nødvendig. Dette for å unngå forvirring og usikkerhet hos elevene som følge av oppløste/endra rutiner som prøve og feilestrategier medfører.

Konklusjon P-S-modellen:

Denne er absolutt et godt utgangspunkt. Her føler vi sykdom og behandler denne og tilrettelegger for å unngå tilsvarende nytt sykdoms angrep. Vi får et solid eierforhold til en prosess vi driver fra start til mål.

I fase 2, 3 og 4 er Taylors tre trinns modell (Sceintific Managment) aktuell som en klarere presisering av sentrale faktorer.

Trinn1 - inn i fase 2	Trinn 2 - inn i fase 3	Trinn3 - inn i fase 4
Klar definering av hva ledelses- og organisasjons- problemet består i.	Gjennomfør en kartlegging, å skaffe seg oversikt over feltet: Hva en har Hva en mangler Hva en kan innhente av ressurser.	På grunnlag av trinn 2 utvikles teknikker og modeller som gjør at en kan nå ønsket mål. Eks: effektive metoder/hjelpemidler i kunnskapsformidling og læring.

For å få full uttelling ved innovasjonsarbeid er vi avhengig av å bygge de riktige alliansene. P-S-modellen hvor brukeren er "eksperten" er avhengig av at ledelsen/makteliten er velvillig til endrings-/innovasjonsprosesser. Her er det da viktig å ha en god kommunikasjon med ledelsen og de med uformell makt, eller bygge denne kommunikasjonen gjennom andre som kan påvirke disse til fordel for brukerens formål.

Sammenheng mellom årsak og virkning

Jeg har i dag forstått at, med tanke på, mitt innovasjonsarbeide. På de punktene jeg har problemer er det en relativt klar sammenheng mellom årsak og sammensetning. Problemen er nok komplekse og uklart og komplisert.

Kan ikke helt se at problemene kan baseres på kaos tankegangen.

Fagplanen avik 6400

AVIK 6400Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Tema/innhold:

Digital dannelse

• digitale ferdigheter og arbeidsmåter

• fagenes digitale dimensjon (IKT i eget fag)

• teknologi og læringsstrategier

• læreres og elevers digitale kompetanse

IKT og innovasjon

• teknologi, verktøy og medium

• digitalt nervesystem

• IKT som endringsagent

• IKT i en lærende organisasjon

Kunnskapsnettverk

• hva er et kunnskapsnettverk

• nettverksarbeideres roller og ansvar

• kunnskapsforvaltning

• etikk og jus

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Læringsobjekt 1

Læringsobjekt 1
Tema kjøtt.

Rammer

6 timer

Verktøy:

Mindomo

Google docs

Blogg

Mat på data

Nettet er fritt og åpent med tanke på informasjonsinnhenting og presentasjon.

Vurderingskriterier:

Læreplanen

Det er mandag morgen, og du har fått levert et helt okse slakt. Du har fått i oppgave av kjøkkensjefen å grovstykke dette, forklare oppevaring over kortere og lenger perioder (husk konserveringsmetoder ), bruksområder for de forskjellige stykkningsdelene, samt ha et foredrag for de andre ansatte i forhold til næringsinnhold.

Oppgaven skal forankres i læreplanen for kokkfag.

LYKKE TIL !!!!

Refleksjonsnotat 2

Refleksjonsnotat 2 er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil fortsatt bære preg av at jeg jobber parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6300, men ser jeg må ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling.

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt den aller første vurderinga fra refleksjonsnotat 1 (som heldigvis viste seg å være en misforståelse) aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

VLE/PLE

VLE/PLE

VLE/PLE = likhet = den enkeltes læringsmiljø. PLE er i kontinuerlig endring alt ettersom hvor vi er i nuet.

Virtual learning environment
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)

Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)

Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å finne funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)

Runars presentasjon av PLE/VLE