David Warlich dukker opp i stadig flere sammenhenger. Sist på bloggen til Mr. James. Han refererer til Warlichs forslag til hvordan du kan øke din digitale kompetanse
Blogged with Flock
Utgangspunktet er brukerens følte behov for at noe er galt. Brukeren er en essensiell brikke i modellen og er aktiv fra start til mål. Her føler jeg tilhørighet.
Problemdiagnosen er grei, konkretiserende og beskriver problemene jeg opplever i hverdagen.
Tredje fase går på leting etter ideer, egne/andres erfaringer og informasjon som gjør at man kan søke gode løsninger på egne problemer. Noen ideer har jeg allerede drøftet med ledelsen, og informasjon om hva jeg tenker er spredt. Erfaringer må samles og kartlegges slik at man konkret kan si at dette fungerer/fungerer dårlig.
Så kan man ut fra dette komme med løsningsforlag gjøre valg/bort valg av løsninger. Denne og forrige fase er de jeg antar vil være mest ressurskrevende med hensyn til at kartlegging og deretter planlegging tar tid, med tanke på refleksjoner/drøftinger for og imot, modningsfaser hvor man i gitte situasjoner kan vurdere utfallet i en ønsket setting.
Da først ønsker jeg å iverksette anvendelsesfasen eller iverksettingen. Når man setter ting ut i praksis med elever bør ting være så korrekt at kun umerkbare justeringer er nødvendig. Dette for å unngå forvirring og usikkerhet hos elevene som følge av oppløste/endra rutiner som prøve og feilestrategier medfører.
Konklusjon P-S-modellen:
Denne er absolutt et godt utgangspunkt. Her føler vi sykdom og behandler denne og tilrettelegger for å unngå tilsvarende nytt sykdoms angrep. Vi får et solid eierforhold til en prosess vi driver fra start til mål.
I fase 2, 3 og 4 er Taylors tre trinns modell (Sceintific Managment) aktuell som en klarere presisering av sentrale faktorer.
| Trinn1 - inn i fase 2 | Trinn 2 - inn i fase 3 | Trinn3 - inn i fase 4 |
| Klar definering av hva ledelses- og organisasjons- problemet består i. | Gjennomfør en kartlegging, å skaffe seg oversikt over feltet: Hva en har Hva en mangler Hva en kan innhente av ressurser. | På grunnlag av trinn 2 utvikles teknikker og modeller som gjør at en kan nå ønsket mål. Eks: effektive metoder/hjelpemidler i kunnskapsformidling og læring. |
For å få full uttelling ved innovasjonsarbeid er vi avhengig av å bygge de riktige alliansene. P-S-modellen hvor brukeren er "eksperten" er avhengig av at ledelsen/makteliten er velvillig til endrings-/innovasjonsprosesser. Her er det da viktig å ha en god kommunikasjon med ledelsen og de med uformell makt, eller bygge denne kommunikasjonen gjennom andre som kan påvirke disse til fordel for brukerens formål.
Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst.
Den starter bra ved at innovasjonsprosessen har en rasjonell sekvensering. Dvs at endringene følger en logisk rekkefølge, med klart adskilte faser. Høres oversiktlig og systematisk ut. Her burde det være mulig å ha kontroll på endringene.
Denne modellen starter også med grunnforskning og deretter anvendt forskning. Med litt anvendt begrepsutvikling rundt -forskning (oppdage, se, søke etter virkeligheten) ser jeg at dette også er et aktuelt punkt. Denne fasen er jeg for så vidt godt inne i allerede.
Jeg har fulgt med i egen hverdag og sett at det er ting som må endres/oppgraderes, syn på læring, ikt og elever må endres og hvor ressursene (utstyr og nett) kan utnyttes bedre både økonomisk og ikke minst til læring.
Videre legger denne modellen vekt på langtids planleggings aspekt som: tid - økonomi. Et hvert prosjekt som skal ende lykkelig trenger tid. Hurtigkjørende planer er de som har vært kjørt tidligere, som man vet virker, har eliminert alle feilkjær tidligere, og man vet hvor ender. Tid blir således en venn og fiende.
I denne modellen representerer økonomien; utviklingskostnader (overprising av salgsvare for å dekke utgiftene til mer forskning). For vår del vil økonomiposten ha fokus på hvordan få mer ut av de midlene vi har, inntjening er ikke eksisterende. Her får vi den første store kollisjonskursen.
Arbeidsdeling og koordinering, hvor hvert trinn skal drives av eksperter og/eller ekspertgrupper, hvor disse hentes inn som eksterne ressurser. Dvs at ingen får eierforhold til resultatet fordi ingen følger prosessen helt i mål. I min innovasjon vil ekspertene være brukerene, dvs lærere og elever (de som jobber med utstyr og systemer daglig).
Når så ekspertene har sagt sitt skal dette eksperimenteres og prøves ut. Dette kan kun fungere på mentalt og teoretisk plan i vår innovasjon. Dette vil påføre elevene problematisk usikkerhet da eksperimenteringsfaser har uante resultat også for eksperten.
Implementeringsfasen, da ideene omsettes i praksis, og Spredningsfasen hvor reklame og markedsføring er nødvendig for at produktet skal tas aktivt i bruk. Her er modellen virkelig inne i den kommersielle verden. Jeg vil ikke på noe tidspunkt ende opp med et produkt jeg kan selge, det er kun ideene og mulighetene for denne måten å drive opplaring på som kan selges. Jeg ønsker meg en ikt hverdag som er tilpasset elevene ved skolen og de behov som dukker opp i forhold til opplæringa.
Konklusjon R-D-D-modellen:
Starten har mange gode momenter som kan følges, men veien til målet svinger ut i utilpassett terreng etter hvert som modellen tar form.
Denne modellen er ikke aktuell å benytte. Her blir det for mange eksterne eksperter som skal styre prosessen til en salgsvare, altså kan produktet bli for overfladisk og lite tilpasset vår skole. Jeg tror det kommersiell aspektet blir for dominerende til at det kan skreddersys vår skole. Jeg har heller ikke økonomiske midler/tidsresurs som kan benyttes til denne arbeidsprosessen det her legges opp til.
En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102).
En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav:
• Oppvise et helt nytt sett av ytelser
• Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger
• Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer
Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet.
Ved implementering av nytt utstyr – prosessinnovasjon – antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er.
Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser.
Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) (2001) Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark, Norut Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS
Som Gry skriver i en av sine geniale og velfunderte kommentarer:
Gry sa...
Altså kort sagt:
-Inkrementell er utvikling av det eksistrende.
-radikal er nye oppfinnelser.
