Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst.
Den starter bra ved at innovasjonsprosessen har en rasjonell sekvensering. Dvs at endringene følger en logisk rekkefølge, med klart adskilte faser. Høres oversiktlig og systematisk ut. Her burde det være mulig å ha kontroll på endringene.
Denne modellen starter også med grunnforskning og deretter anvendt forskning. Med litt anvendt begrepsutvikling rundt -forskning (oppdage, se, søke etter virkeligheten) ser jeg at dette også er et aktuelt punkt. Denne fasen er jeg for så vidt godt inne i allerede.
Jeg har fulgt med i egen hverdag og sett at det er ting som må endres/oppgraderes, syn på læring, ikt og elever må endres og hvor ressursene (utstyr og nett) kan utnyttes bedre både økonomisk og ikke minst til læring.
Videre legger denne modellen vekt på langtids planleggings aspekt som: tid - økonomi. Et hvert prosjekt som skal ende lykkelig trenger tid. Hurtigkjørende planer er de som har vært kjørt tidligere, som man vet virker, har eliminert alle feilkjær tidligere, og man vet hvor ender. Tid blir således en venn og fiende.
I denne modellen representerer økonomien; utviklingskostnader (overprising av salgsvare for å dekke utgiftene til mer forskning). For vår del vil økonomiposten ha fokus på hvordan få mer ut av de midlene vi har, inntjening er ikke eksisterende. Her får vi den første store kollisjonskursen.
Arbeidsdeling og koordinering, hvor hvert trinn skal drives av eksperter og/eller ekspertgrupper, hvor disse hentes inn som eksterne ressurser. Dvs at ingen får eierforhold til resultatet fordi ingen følger prosessen helt i mål. I min innovasjon vil ekspertene være brukerene, dvs lærere og elever (de som jobber med utstyr og systemer daglig).
Når så ekspertene har sagt sitt skal dette eksperimenteres og prøves ut. Dette kan kun fungere på mentalt og teoretisk plan i vår innovasjon. Dette vil påføre elevene problematisk usikkerhet da eksperimenteringsfaser har uante resultat også for eksperten.
Implementeringsfasen, da ideene omsettes i praksis, og Spredningsfasen hvor reklame og markedsføring er nødvendig for at produktet skal tas aktivt i bruk. Her er modellen virkelig inne i den kommersielle verden. Jeg vil ikke på noe tidspunkt ende opp med et produkt jeg kan selge, det er kun ideene og mulighetene for denne måten å drive opplaring på som kan selges. Jeg ønsker meg en ikt hverdag som er tilpasset elevene ved skolen og de behov som dukker opp i forhold til opplæringa.
Konklusjon R-D-D-modellen:
Starten har mange gode momenter som kan følges, men veien til målet svinger ut i utilpassett terreng etter hvert som modellen tar form.
Denne modellen er ikke aktuell å benytte. Her blir det for mange eksterne eksperter som skal styre prosessen til en salgsvare, altså kan produktet bli for overfladisk og lite tilpasset vår skole. Jeg tror det kommersiell aspektet blir for dominerende til at det kan skreddersys vår skole. Jeg har heller ikke økonomiske midler/tidsresurs som kan benyttes til denne arbeidsprosessen det her legges opp til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar