I boka
Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131)., samt definisjonen til ICEVET.
Etter å ha stått på stedet hvil lenge (i forhold til selve prosessen med innovasjonen) erfart at skal jeg overvinne utfordringene jeg har møtt på, måttet endre strategi noe. Jeg har vært nødt til å ta i bruk hele spekteret av modeller (R-D-D modellen, P-S modellen eller S-I modellen) som Skogen og Sørli definerer i boka si. Slik jeg ser det har det vært umulig å si at nå bruker jeg den ene eller andre modellen, modellene henger så klart sammen at man automatisk bytter mellom de hele tiden i prosessene.
Jeg har vært nødt til å bruke de mulighetene/vinklingene jeg har sett dukke opp under veis i prosessen. Jeg har alliert meg med spesielt interesserte blant personalet, jeg har gått inn som arbeidsplass tillitsvalgt for å få påvirkningskraft i forhold til skolens formelle arenaer for ansatte påvirkning (medbestemmelsesmøter og AMU) da jeg følte at jeg ikke kom videre på det mer uformelle planet.
Medbestemmelsesmøtene og AMU behandler blant annet skolens handlingsplan for kompetanse og lærernes arbeidstidsavtale ved skolen.
Som skolens tillitsvalgt har jeg direkte påvirkningskraft på skolens øverste ledelse samt de tre folkevalgte representantene i AMU.
Som skolens tillitsvalgt er jeg også representant i utdanningsforbundet og presser på sentralt, for å få klarere presiseringer i forhold til hva som kreves av lærerene, ledelsen og ikt enheten ved den enkelte skole.
I strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008, kan man lese:
Kompetanseutviklingsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom KS, utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen, Hovedmålsetningen er:
Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag, Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.
(s. 4).
Prioriterte områder i strategien er:
- Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift.
- Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole og lærebedrift.
Skolen som lærende organisasjon – bedre tilpasset opplæring
Nye læreplaner
2. fremmedspråk
Fysisk aktivitet
Utdannings- og yrkesrådgiving
Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen.
Rundt dette dokumentet har man bygd opp skolens handlingsplan for kompetanse, hvor det nå er formelt nedfelt og forpliktende undertegnet. Den formelle avtalen ble undertegnet i forrige uke, og gjøres gjeldende fra skoleåret 2008.2009 (av rektor og foreningsrepresentantene ved skolen) her kan man lese:
Behov for felles kompetanseheving for alt pedagogisk personale:
Innenfor skolens satsning på IKT er det ønskelig med mulighet for kurs/ opplæring for at lærer skal bli bedre i stand til å oppfylle digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet innenfor bl.a følgende områder:
Hvordan bruke alle ressursene som ligger på nettet
Hvordan anvende IKT til samarbeid og som et integrert verktøy i undervisningen
Som dokumentasjon
Digital bilde/film/lydbehandling
Mulighet for kurs i regi av fylkeskommunen i forhold til spesialpedagogikk, metoder og IOP-arbeid og arbeid mot å redusere frafall er et ønske fra flere av skolens fagteam.
