S-I-modellen (Social Interaction)

Lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer.

Her er antagelsene at mennesker prater sammen om det som opptar dem i "private" sosiale settinger, enten på idrettsbanen eller i kommunestyre salen eller på symøtet (Tupperware-party). Slik kan man påvirke hverandre til å gløde for sin sak, eller backe hverandre opp.

Hvilken plass og anseelse man har i nettverket er av stor betydning om man er formell/uformell leder, har/gir prestisje, påvirker adferd, er normgivere, har/gir makt.

S-I-modellen har fokus på de forkjellige menneskers positiv eller negative kraft på innovasjonens framdrift/stagnasjon. Her er det også viktig med alliansebygging med de rette personene. La de involverte få en god gruppeidentifikasjon som gjør at etternølerne henger seg på.

Denne modellen tar også opp viktigheten av informasjon om hensikten med, målet, hvilke planer eller strategier som skal brukes. Også om hvilke andre personer som skal involveres, tidsaspektet, ressurs- og energibruk, hva de selv må gjøre/forandre, hva de kan tape/vinne som en forutsetning til å delta i innovasjonene eller forbli passiv eller negativ.

Som en naturlig følge av informasjon er kommunikasjon også nevnt spesielt, for at denne innovasjonsmodellen skal fungere.

Konklusjon S-I-modellen:
Den er viktig å ha med som et redskap nettopp med tanke på informasjonsfora, påvirkningsfaktor og ikke minst er det viktig med åpne dialoger med tanke på utveksling av erfaringer og ideer.

Denne modellen infiltreres mer eller mindre i all innovasjon.

Ved endring i vår skoleorganisasjon må disse aspektene i denne modellen tas hensyn til og vi skal være klar over effektene de gir. Det er viktig også å være bevisst egen rolle ifht uformell makt og maktmisbruk.