Sammendrag av Skogen og Sørli
Gjøre seg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper, ha kjennskap til forskjellige strategier og modeller. Kunne omsette kunnskapene og ferdighetene til aktiv handling og påvirke til innovativ tenkning i ledelsen utfra et følt behov.
Være forberedt og akseptere at innovajon tar Tid, mobiliserer Motstand, krever spesifikk Kunnskap for å lykkes.
Vurder de tidsmessige, økonomiske, faglige og sosiale ressursene som trengs for å redusere barrierene.
Planlegging: for hvem, hva skal enders, hvordan gjennomføre endringen?
Endring til den bedre for noen, endring til det verre for andre.
Endringer oppfattes av mange som utrygt.
Innovatørens valg av strategier styres av etiske og faglie sider ved slike valg.
Allianser, konflikter (åpne og skjulte), observasjonsevner, manipulering, informasjon.
Innovasjon er en prosess som tar tid og som berører både sosial - økonomiske - politiske og verdimessige interesser
Regel 1: Gå åpent ut som innovatør. Dvs gi så riktig og detaljerte opplysninger som mulig, beskriv hensikter, planlegg og gjør avtaler med de som er involverte. Vær åpen for og respekter andres synspunkter selv om du er uenig.
Innovatørens strategier: Informasjon, kommunikasjon, samarbeide, åpenhet.
Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virkelighet finnes ikke.
Harmonimodellen: tro på at det finnes et eneste felles beste. Harmoni (åpen kommunikasjon løser alle problem) ytterpunkt i andre enden av skalaen er Konflikt (klassisk marxisme).
Sentral innovasjonskunnskap: Å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt. Makt kan skjules i ord som samarbeide og medbestemmelse.
Motstand og Barrierer: (Forhold til omgivelsene).Motstand er et relative fenomen, fordi motstanden vil avhenge av hvilke verdier og meninger de impliserte har.
Motstand mot forandring: noen vil alltid mislike, motarbeide, sabotere eller trenere arbeidet og vil helst ha det slik de er vant til.
Her kan man enten nedkjempe eller omgå motstanden, ved: å innføre belønningssystem,sanksjoner,bearbeide med faktakunnskap, hindre destruktive konflikter.
Feltteori/Sosialt system
Barrieremodellen
Praktiske barrierer
Makt- og verdibarrierer
Oppsummering kap 4, 5 og 6, Skogen og Sørlie
Etter å ha lest ferdig boka, sitter jeg igjen med inntrykket av at alle kan bidra men at alt ikke kan brukes. Alle modellene i boka er teoretiske modeller og må tilpasses hverdagen.
Jeg bruker min og elevenes ikt hverdag, og drar parallellene fra Skogen og Sørlie til vår hverdag i en skole som legger store hindringer i vegen for å lære med ikt:
likeverd
normalisering
bedring av levekår.
Hva man legger i disse faktorene kommer ann på verdisynet/menneskesynet til den enkelte. I forhold til egne prioriteringer og moral mener jeg at vi har en stor og viktig jobb å gjøre på skolen for å oppfylle disse kriteriene og være tilfreds med den ikt hverdagen vi tilbyr elevene.
For å nå disse kriteriene må vi legge bedre til rette for en åpen og fri ikt struktur. Vi må bygge opp et system, en organisasjon og ikke minst en bruk som fungerer for alle parter. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.
For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe meg å holde styr på alle prosessene.
Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?
R-D-D-modellen (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).
P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).
S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).
Så er det noen strategier som
Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).
Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).
- Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren
- Human relations-tradisjon
- Sosioteknisk tradisjon
(Kilde: Skogen og Sørli, Grys blogg)
