Drøfting av uklare elementer i min problemstilling

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Tilrettelegging for læring
Bruk av ikt
Samarbeid ledelse og lærere

Ledelse og lærere problemstilinga antyder et spenningsforhold i mellom.
Læring er et vidt begrep??? Hva skal læres
Problemområdet er åpent, hvordan læringssituasjonen er!!!!
Vidt , særlig i et system perspektiv
IKT: hva betyr dette???
Hva skal læres, hvem skal lære?
Maskiner tilgjengelig, tid, kompetanse, økonomi, hele infrastrukturen, holdninger, frykt

Hvordan legge til rette for må drøftes nøye

Følelse: hva var det som gjorde at jeg var usikker på dette her, hvorfor hadde jeg lyst til å gjøre dette her.

Hvordan kan dette hjelpe gjennomføringa:

Endring over tid grafene er ypperlige å bruke her.

Alt for mange hull, i hvertfall i førsteomgang, når man ikke kjenner oppgaven min.

Sosiale systemer

Kompleks
Data sperringer, nettverksblokkeringer, vanskelig å argumentere godt nok og påvirke ikt-ansvarlig i riktig rettning (blir møtt av tekniske begrunnelser)
Vanskelig å ha gode nok begrunnelser for å inngå diskusjoner for og i mot
Mangler forhold til egen arbeidsplass - endringer betyr endrede rutiner og merarbeid i en overgangsfase
Få ledelsen til også å se ”med andres briller”

Komplisert, sammenheng mellom årsak og virkning
Ledelsen ser ikke mulighetene
Usikre mottagere. Ledelsen har ikke nok kunnskap
Påvirke (drive) ledelsen i forhold til hva
Mange som sitter på gjerdet fro å se hva som skjer. (venter på å kunne si: ha ha hva sa jeg) Mangler forhold til egen arbeidsplass
Forventninger
Behovs/situasjonsavklaringer.


Klar sammenheng mellom årsak/virkning
Trygghet, det kjente er trygt
Kursendring, tar lang tid, tungt å bremse og snu et tankskip i åpen sjø
Fellestid til spredning av overbevisninger
Tid, muligheter, kunnskap! Lærerene ved skolen må få tid til å endre/tilegne seg holdninger og kunnskap.
Ansatte med lite/ikke nok kunnskap
Konservative lærere
Opplæring

Kaos mellom årsak og virkning
Her hadde vi ingen momenter. Ser helt klart at dette kan komme av at vi ikke evner godt nok å se dette "med andres briller" eller kan årsaken være at vi sålangt "styrer" egen innovasjon slik at vi ikke havner i det vi føler er kaos?

Bruce Mckenzie og Cognitive edge skriver mer om dette.

REFLEKSJONSNOTAT 1

REFLEKSJONSNOTAT 1

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

(Bildet er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen)

Jeg har fortsatt valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

Refleksjonsnotat 1, avik 6400, er en videreutvikling av de tre tidligere modulene, og vil fortsatt bære preg av at jeg i avik 6300, jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400. Som alltid har det vært tungt å komme i gang med refleksjonsnotatet, synes som vanlig at jeg har kommet alt for kort i forhold til hva jeg selv skulle ønske. Sliter i tillegg tungt med å få ledelsen til å se viktigheten av ikt som basisferdighet.

Mitt fokus vil være på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, i avik 6300, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg problemstilling. Min problemstilling fra 6300 viderefører jeg til denne modulen: "Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt vurderinga fra refleksjonsnotat 2, avik 6300 og vurderinga fra presentasjonsmappa i avik 6300 aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til refleksjoner, pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

I tidligere moduler har det vært stort fokus på verktøybruk, slik jeg tolker denne modulen vil mye av mitt fokus foreløpig være på innovasjon, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Mitt Ikt didaktiske ståsted

Jeg har i løpet av studiet stadig beveget meg mer og mer i min ikt didaktik, over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Vår individuelle "dialekt" i forhold til begrepsforståelse

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Innhente = Skaffe seg/søke nye digitale læringsressurser

Analysere = Forklare/teste nye digitale læringsressurser

Vurdere = Evaluere/ta stilling til nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å styrke både egen og andres innsikt/fagkunnskap. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Bruke IKT i samhandling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å kunne påvirke/hjelpe andre til nettbasert samarbeide. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Initiere (ta initiativ til å innføre noe nytt ifht til det som allerede eksisterer) IKT baserte kunnskapsnettverk = ta initiativ til å sette igang læringssystem bygd opp med informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk (nettverk av kompetanse) = forbedre eksisterende informasjons- og kommunikasjonsteknologi bygde elektroniske læringssystemer.

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Foreta etiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = utføre moralsk evaluering i forhold til holdninger til tilgjengelige data i elektroniske systemer.

Foreta juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = vi må tenke nøye gjennom og søke fakta om hvordan og hva vi gjør med/bruker tilgjengelige data i elektronisk systemer i forhold til norsk lov og rettslig praksis.

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Være støttespiller for ledelsen ved = være medspiller for ledelsen når de trenger hjelp og støtte

Innføring av nye læringsformer = være en pådriver i forhold til nye pedagogiske metoder.

Innføring av nye samhandlingformer = være en katalysator ved innføring av nye metoder å samarbeide på.

Tilrettelegging av nye læringsformer = legge til rette for nye læringsformer.

Tilrettelegging av nye samhandlingsformer = legge til rette for nye samhandlingsformer

Ikt drift

IKT enheten på skolen, har lagt inn restriksjoner på bruk av såkalte streaming sider, Freeware Downloads og sperret disse på skolens nett (for eksempel youtube, TeacherTube, msn etc) dette begrunner de med datavirus og at det ”spiser” opp kapasiteten på skolens nett etc. I tillegg opererer ikt enheten ved skolen med mer enn 60 filtre i skolens brannmur.

Jeg har et stykke å ”gå” i forhold til ikt enhetens holdninger til læring med ikt, kunnskapsløftets ”basisferdigheter” og et ikt støttet læringsmiljø, men tror at det skal være mulig å løse opp i dette på sikt. Ser at ”snippen” løsnes sakte men sikkert, etter hvert som min lobbyvirksomhet skrider frem, men dessverre i mine øyne går dette alt for sakte. Jeg har etterhvert skjønt at det faktisk ikke handler om uvilje fra ikt enhetens side, det handler mer om et ønske om at alle systemer, båndbredden etc skal fungere tilfredsstillende og endel om manglende kunnskaper i forhold til det "å lære med ikt"

Det kan se ut som om jeg i førsteomgang er nødt til å sette inn støtet i forbindelse med ikt enheten og læringsmiljø, framfor å fokusere på elever, lærere og ledelse ved skolen. Jeg har omsider forstått (og tror jeg) omsider klart å jobbe etter prinsippet om å "lære med ikt" ikke om.

Dette har vist seg og være blant annet en kamp om å få lov til å bruke nettresurser/båndbredde i forhold til å drive med opplæring på skolen.

Digital kompetanse hos lærere og web 2.0

Jeg har lenge gått og tenkt på hva digital kompetanse hos læreren i sammenheng med web 2.0 er, hvorfor det er så vanskelig å få ledelsen og ikke minst kollegiet til å se nytten av disse applikasjonene. Jeg ønsker å komme med noen påstander:

• Lærerens digitale kompetanse er noe helt annet enn elevers digitale kompetanse.
  De definisjonene som blir beskrevet i offentlige styringsdokumenter (inkludert EU) og norsk forskning beskriver digital kompetanse som et idealmål å tilstrebe som lærer ovenfor elevene.
• Lærerens bruk av web 2.0 er et eksempel på hvordan lærers digitale kompetanse arter seg annerledes. Læreren finner frem til løsninger som kan kombineres med eksisterende lærerverk (i bokform, på nett), nettressurser og LMS. Disse løsninger/tjenester/læringsressurser dekker et pedagogisk og et faglig behov læreren definerer med utgangspunkt i læreplaner +++ (hele yrkeskonteksten).
• Web 2.o applikasjoner er unge, i den forstand at det vil bli flere og bedre tjenester i løpet av de neste årene. De web 2.0-tjenestene som er aktuelle i skolesammenheng og som best dekker faktiske behov i skolen vil ‘overleve’. Lærere som bruker web 2.0 applikasjoner i skolesammenheng har en digital kompetanse av den typen som vil være aktuell for lærere å ha i fremtiden.
• Web 2.0 applikasjoner er mange og forskjellige, men de har en rekke særtrekk som gjør de velegnet for bruk i skolen. Ikke minst at de stort sett er gratis og har lav brukerterskel.

Kilde: Albertine Aaberges blogg

Organisasjons teorier

Studier av organisasjoners struktur, funksjon og individers og grupper atferd innenfor en organisasjonsmessig ramme." (Derek Pugh)

Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder

Teknokratisk tradisjon Scientfic Managment-læren	Human relations-tradisjon	Sosioteknisk tradisjon = hovedtrekkene fra teknokratisk + human rel.
-Teori om et samfunn ledet etter tekniske metoder og styrt av teknikere. -Hovedmålet er å utvikle effektive organisasjoner, som produserer mest mulig til lavest mulig kostnader. -Se tre- trinnsmodellen under P-S- modellen. -Administrasjons læren, med organisasjonskart og spesialisering og leder og mellomledernivå. Stillingsinstrukser. Spesialisering/ generalisering. -Byråkratilæren, det blir ikke forventet at den enkelte i særlig grad tar beslutninger eller arbeider ut fra egne analyser og vurderinger. Spesialisering gir liten grad av eierforhold, har lav fleksibilitet, fremmedgjøring og lite medbestemmelse. Teknokratisk tradisjon er et innen-fra- perspektiv, dvs mest opptatt av hva som sker innas i organisasjonen, og liten grad hva som skjer utenfor.	-Oppfatning om at enkeltmennesket er unikt i forhold til andre, organisasjoner, teknologi og maskiner. -Praktiske innovasjoner; som ominnredninger og endring av arbeidsstillinger. -Arbeidernes eierforhold og deltagelse i egen arbeidsplass medfører effektivisering. -Opplevd medbestemmelse -Velferdstenkning -Fokus på behov og motivasjon -Maslows teori; behovspyramiden. Organisasjons utviklings modellen: bygger på en problem løsningsmodell som har rom for justeringer av mål, planer, metoder og resultat.	-Organisasjon hvor menneskene og teknologien kompletterer hverandre. -Eieforhold ved å utføre flere typer arbeidsoppgaver. -Innenfor denne tradisjonener det en mer en kontinuerlig organisasjons utvikling enn å velge ulike organisasjons former. Opptatt av samspillet mellom organisasjonens ulike nivåer og systemer.

Målstyringsstrategier

Målstyring og virkelighets planlegging. Dette er et alternativ til regelstyring og budsjettstyring, fordi det her er liten grad av styringsdetaljer med et klart definert mål som skal nås på best mulig måte.

Her er det viktig med klare mål, ellers vil tolkningsmuligheter føre til avvik fra det opprinnelige.

Målstyrings-modellen består: Målpressisjon, Planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og oppfølgings-/evalueringsfasen.

Har ofte en tidsramme prosessen skal være gjennomført innen, og årsrapport fremlegges som en dokumentasjon på utført prosess.

Målstyring er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging.

Konklusjon Målstyring:

En arbeidsmodell vi ubevisst benytter for å skrive elevenes halvårsrapporter.

Som innovasjonsmodell er den avhengig av andre hovedmodeller for å synliggjøre endringsbehov og prosess.

S-I-modellen (Social Interaction)

Lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer.

Her er antagelsene at mennesker prater sammen om det som opptar dem i "private" sosiale settinger, enten på idrettsbanen eller i kommunestyre salen eller på symøtet (Tupperware-party). Slik kan man påvirke hverandre til å gløde for sin sak, eller backe hverandre opp.

Hvilken plass og anseelse man har i nettverket er av stor betydning om man er formell/uformell leder, har/gir prestisje, påvirker adferd, er normgivere, har/gir makt.

S-I-modellen har fokus på de forkjellige menneskers positiv eller negative kraft på innovasjonens framdrift/stagnasjon. Her er det også viktig med alliansebygging med de rette personene. La de involverte få en god gruppeidentifikasjon som gjør at etternølerne henger seg på.

Denne modellen tar også opp viktigheten av informasjon om hensikten med, målet, hvilke planer eller strategier som skal brukes. Også om hvilke andre personer som skal involveres, tidsaspektet, ressurs- og energibruk, hva de selv må gjøre/forandre, hva de kan tape/vinne som en forutsetning til å delta i innovasjonene eller forbli passiv eller negativ.

Som en naturlig følge av informasjon er kommunikasjon også nevnt spesielt, for at denne innovasjonsmodellen skal fungere.

Konklusjon S-I-modellen:
Den er viktig å ha med som et redskap nettopp med tanke på informasjonsfora, påvirkningsfaktor og ikke minst er det viktig med åpne dialoger med tanke på utveksling av erfaringer og ideer.

Denne modellen infiltreres mer eller mindre i all innovasjon.

Ved endring i vår skoleorganisasjon må disse aspektene i denne modellen tas hensyn til og vi skal være klar over effektene de gir. Det er viktig også å være bevisst egen rolle ifht uformell makt og maktmisbruk.

P-S-modellen (Problem Solving)

(Brukerorientert med stort eierforhold)

Utgangspunktet er brukerens følte behov for at noe er galt. Brukeren er en essensiell brikke i modellen og er aktiv fra start til mål. Her føler jeg tilhørighet.

Problemdiagnosen er grei, konkretiserende og beskriver problemene jeg opplever i hverdagen.

Tredje fase går på leting etter ideer, egne/andres erfaringer og informasjon som gjør at man kan søke gode løsninger på egne problemer. Noen ideer har jeg allerede drøftet med ledelsen, og informasjon om hva jeg tenker er spredt. Erfaringer må samles og kartlegges slik at man konkret kan si at dette fungerer/fungerer dårlig.

Så kan man ut fra dette komme med løsningsforlag gjøre valg/bort valg av løsninger. Denne og forrige fase er de jeg antar vil være mest ressurskrevende med hensyn til at kartlegging og deretter planlegging tar tid, med tanke på refleksjoner/drøftinger for og imot, modningsfaser hvor man i gitte situasjoner kan vurdere utfallet i en ønsket setting.

Da først ønsker jeg å iverksette anvendelsesfasen eller iverksettingen. Når man setter ting ut i praksis med elever bør ting være så korrekt at kun umerkbare justeringer er nødvendig. Dette for å unngå forvirring og usikkerhet hos elevene som følge av oppløste/endra rutiner som prøve og feilestrategier medfører.

Konklusjon P-S-modellen:

Denne er absolutt et godt utgangspunkt. Her føler vi sykdom og behandler denne og tilrettelegger for å unngå tilsvarende nytt sykdoms angrep. Vi får et solid eierforhold til en prosess vi driver fra start til mål.

I fase 2, 3 og 4 er Taylors tre trinns modell (Sceintific Managment) aktuell som en klarere presisering av sentrale faktorer.

Trinn1 - inn i fase 2	Trinn 2 - inn i fase 3	Trinn3 - inn i fase 4
Klar definering av hva ledelses- og organisasjons- problemet består i.	Gjennomfør en kartlegging, å skaffe seg oversikt over feltet: Hva en har Hva en mangler Hva en kan innhente av ressurser.	På grunnlag av trinn 2 utvikles teknikker og modeller som gjør at en kan nå ønsket mål. Eks: effektive metoder/hjelpemidler i kunnskapsformidling og læring.

For å få full uttelling ved innovasjonsarbeid er vi avhengig av å bygge de riktige alliansene. P-S-modellen hvor brukeren er "eksperten" er avhengig av at ledelsen/makteliten er velvillig til endrings-/innovasjonsprosesser. Her er det da viktig å ha en god kommunikasjon med ledelsen og de med uformell makt, eller bygge denne kommunikasjonen gjennom andre som kan påvirke disse til fordel for brukerens formål.

R-D-D-modellen

Research - Development - Diffusion. (forskning – utvikling - spredning)

Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst.

Den starter bra ved at innovasjonsprosessen har en rasjonell sekvensering. Dvs at endringene følger en logisk rekkefølge, med klart adskilte faser. Høres oversiktlig og systematisk ut. Her burde det være mulig å ha kontroll på endringene.

Denne modellen starter også med grunnforskning og deretter anvendt forskning. Med litt anvendt begrepsutvikling rundt -forskning (oppdage, se, søke etter virkeligheten) ser jeg at dette også er et aktuelt punkt. Denne fasen er jeg for så vidt godt inne i allerede.

Jeg har fulgt med i egen hverdag og sett at det er ting som må endres/oppgraderes, syn på læring, ikt og elever må endres og hvor ressursene (utstyr og nett) kan utnyttes bedre både økonomisk og ikke minst til læring.

Videre legger denne modellen vekt på langtids planleggings aspekt som: tid - økonomi. Et hvert prosjekt som skal ende lykkelig trenger tid. Hurtigkjørende planer er de som har vært kjørt tidligere, som man vet virker, har eliminert alle feilkjær tidligere, og man vet hvor ender. Tid blir således en venn og fiende.

I denne modellen representerer økonomien; utviklingskostnader (overprising av salgsvare for å dekke utgiftene til mer forskning). For vår del vil økonomiposten ha fokus på hvordan få mer ut av de midlene vi har, inntjening er ikke eksisterende. Her får vi den første store kollisjonskursen.

Arbeidsdeling og koordinering, hvor hvert trinn skal drives av eksperter og/eller ekspertgrupper, hvor disse hentes inn som eksterne ressurser. Dvs at ingen får eierforhold til resultatet fordi ingen følger prosessen helt i mål. I min innovasjon vil ekspertene være brukerene, dvs lærere og elever (de som jobber med utstyr og systemer daglig).

Når så ekspertene har sagt sitt skal dette eksperimenteres og prøves ut. Dette kan kun fungere på mentalt og teoretisk plan i vår innovasjon. Dette vil påføre elevene problematisk usikkerhet da eksperimenteringsfaser har uante resultat også for eksperten.

Implementeringsfasen, da ideene omsettes i praksis, og Spredningsfasen hvor reklame og markedsføring er nødvendig for at produktet skal tas aktivt i bruk. Her er modellen virkelig inne i den kommersielle verden. Jeg vil ikke på noe tidspunkt ende opp med et produkt jeg kan selge, det er kun ideene og mulighetene for denne måten å drive opplaring på som kan selges. Jeg ønsker meg en ikt hverdag som er tilpasset elevene ved skolen og de behov som dukker opp i forhold til opplæringa.

Konklusjon R-D-D-modellen:

Starten har mange gode momenter som kan følges, men veien til målet svinger ut i utilpassett terreng etter hvert som modellen tar form.

Denne modellen er ikke aktuell å benytte. Her blir det for mange eksterne eksperter som skal styre prosessen til en salgsvare, altså kan produktet bli for overfladisk og lite tilpasset vår skole. Jeg tror det kommersiell aspektet blir for dominerende til at det kan skreddersys vår skole. Jeg har heller ikke økonomiske midler/tidsresurs som kan benyttes til denne arbeidsprosessen det her legges opp til.

Sammenheng mellom årsak og virkning

Jeg har i dag forstått at, med tanke på, mitt innovasjonsarbeide. På de punktene jeg har problemer er det en relativt klar sammenheng mellom årsak og sammensetning. Problemen er nok komplekse og uklart og komplisert.

Kan ikke helt se at problemene kan baseres på kaos tankegangen.

Hvordan implementere ikt i skolen?

Er det noen som har kommet over eller jobber ved skoler hvor man har kommet langt på feltet:

Å lære med ikt- ikke om ikt?

Gry hadde et innspill for en tid tilbake: http://www.karmoyped.no/ped/

Takk til Gry, hvis noen andre har gode innspill mottas disse med takk.

Plan for AVVIK 6400 (innovasjon Sørumsand vgs.)

HOVEDMÅL:
Få lærerne og ledelsen ved Sørumsand videregående skole til å bruke IKT som en naturlig del av opplæringa

Skolen har etter hvert fått en brukbar maskinpark, alle vg 2 elevene har tilgjengelige bærbare maskiner, vg 1 elevene har rimelig god tilgang på datamaskiner gjennom skolens datarom. En ting er å ha maskinvaren tilgjengelig, en annen ting er om den blir brukt nok og fornuftig.

I dag har jeg en oppfattning av at maskinene ikke blir brukt nok og godt nok i opplæringa.

Derfor ønsker jeg å sette fokus på å lære med ikt - ikke om ikt.

Kortsiktige mål:
Lese boka Innføring i innovasjonsteori, Skogen og Sørli (Gjøre meg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper.)

Jobbe videre med problemstillinga mi med tanke på å øke ikt kompetansen på skolen og i klassen på HIAK (grunnleggende ferdigheter i yrkesfag), på denne måten er jeg nødt til å ta dette over langen. Alternativt må jeg fokusere på eget team ved å komme med små drypp med jevne mellomrom, noe som helt klart også vil være store skritt i riktig rettning.

Ledelsen på skolen ønsker at jeg skal skolere personalet gratis, dvs ikke godgjøring eller tidsresurs. Er vrien med ledelsen på dette punktet (foreløpig) men ser at jeg har mer å tape enn ledelsen, hvordan skal jeg komme videre i forhold til studiet hvis jeg ikke får innpass verken i form av tid eller resurs???? Dette ender nok med gratis arbeide igjen!!!

Langsiktig mål:
Arbeide målbevisst og strukturert opp mot ledelsen, noe jeg ser har fungert bra andre steder, virker kanskje ikke som om ledelsen har sett alvoret i basisferdigheten ikt. Målet må være at de setter av tid til meg på arbeidsplanen fra og med neste år.

Enda et marked for nytenking og innovasjon?

Den 8/1 i år begynnte jeg på et 15 studiepoengs studie som skolen sendte meg og en annen lærer på vår skole til.

Studiet heter "Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag" og går på Høyskolen i Akershus. Her er det lærere fra Kristiansand i sør, til Lillehammer i nord.

Høyskolen i Akershus benytter seg av learning managment systemet Fronter. Fronter er passordbelagt og derfor lukket for allmuen, jeg ønsker et samfunn hvor man kan dele og samarbeide om alt og mener derfor at denne typen systemer har flere begrennsninger enn fordeler.

Vi har nå tilbakelagt 4 av 7 samlinger på dette studiet. Etter samling 2 hadde vi et hjemmearbeid som skulle omhandle lesing. Rammene for innleveringa var egentlig så godt som frie. Jeg valgte å levere oppgaven i form av et blogg innlegg. Responsen og tilbakemeldinga på denne måten å levere på var egenlig veldig god.

Som du så av tilbakemeldinga, ble jeg bedt om å vise denne måten for klassen på, noe jeg selvfølgelig sa ja til (kunne ikke takke nei til denne muligheten til å så frø på så mange forskjellige skoler på en gang). Jeg brukte ca 1,5 timer på dette og responsen fra klassen var forsåvidt overstrømmende men skeptisk, til denne måten å gjøre det på.

Oppgaven til neste samling skal være å forberede en muntlig fremføring i eget fag på ca 10 minutter, denne skal fremføres for klassen.

Etter avtale med Tove Berg, skal jeg være den siste ut med min fremføring, med fokus på å lære med ikt ikke om ikt. Jeg har valgt i min fremføring å legge vekt på mulige verktøy og måter man kan bruke ikt pedagogisk i forhold til læring.

Jeg har blitt lovet å få bruke den tiden vi trenger denne dagen.

En nyttig slideshare

Fant denne nyttige slideshare`n fra KUNNSKAPSDEPARTEMENTET VED AVDELINGSDIREKTØR ØYSTEIN JOHANNESSEN

| View | Upload your own

IKT – en utfordring for lærerrollen?

Atter en gang føler jeg at jeg står og stamper på stedet. Er det ingen andre som ser nytten av pedagogisk bruk av IKT i opplæringa?

Jeg skrev i et tidligere innlegg her i bloggen at jeg følte at jeg sto på stedet hvil og kun stanget hodet i veggen, har man gjort det nok ganger blir man flat i panna. Våger nå å komme med følgende påstand:

”Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.

Bildene er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen

I gårsdagens skole fikk elevene svar på spørsmål de aldri hadde stilt.

I dagens skole får elevene selv finne svarene på spørsmål de aldri har stilt.

I fremtidens skole bør elevene selv få finne svar på spørsmål de selv har stilt.

Nysgjerrigpermetoden.no

Tror det omsider har løsnet litt?

Føler at jeg virkelig har sliti med å få satt meg inn i denne modulen (også) men tror kanskje det har løsnet litt nå med tanke på å få på plass en disposisjon.

Nå må mitt neste skritt bli å få tidfestet en plan for hva, hvem, når, hvordan og hvorfor. Velger her også å jobbe opp mot ledelsen, for å få innpass i forhold til tid. Kan være mulig at jeg blir nødt til å fokusere på egen avdeling, men slik jeg ser det vil dette helt klart uansett være et stort skritt i riktig rettning.

Avik 6400, hva skal jeg jobbe med

Etter stor frustrasjon og mye grubling har jeg i løpet av helgen kommet fram til et tema jeg kan tenke meg å vinkle min individuell oppgave for modul 6400 mot.

Jeg har planlagt å forsøke og heve de tre første modulene, med trykk på modul 6300, opp på et konseptuellt innovativt plan.

Planen er å innvolvere mine kollegaer, ledelsen og elevene her på skolen i enda større grad i arbeidet med digitale verktøy. Med særskilt trykk på blogg.

Hva skal jeg gjøre/hvordan skal jeg gjøre?

Hvordan skal jeg gå frem i forhold til avik 6400:

Lage en detaljert plan og en oversikt i forhold til mine tanker til innovasjonsarbeidet som skal gjøres:

1. følt behov
2. problemdiagnose
3. ideer, erfaringer, informasjon
4 A. løsningsforslag
4b. valg av løsning
5. Anvendelse
6. Evaluering

(7) punkt som er knyttet til punkt 2, 3, 4A. med kjerne i punkt 3: Prosesskonsulent.


Utvidet P-S modell, side 59. Skogen og Sørlie, innføring i innovasjonsarbeid.

Inkrementelle eller radikale

En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102).

En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav:

• Oppvise et helt nytt sett av ytelser

• Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger

• Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer

Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet.

Ved implementering av nytt utstyr – prosessinnovasjon – antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er.

Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser.

Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) (2001) Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark, Norut Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS

Som Gry skriver i en av sine geniale og velfunderte kommentarer:

Gry sa...

Altså kort sagt:
-Inkrementell er utvikling av det eksistrende.

-radikal er nye oppfinnelser.

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

-hva er nye? For hvem? elevene? lærerne? meg? ledelsen? -være aktiv søkende etter nye ressurser man kan bruke -finne relevante læringsressurser

Med begrepet digitale læringsressurser forstår vi pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Felles for disse er at de bruker IKT for å fremme læring. Produktet behøver ikke nødvendigvis være laget for et læringformål, men f. eks en mobil eller et kamera kan brukes som et pedagogisk redskap for å fremme læring. - Vi forstår målet slik at vi skal finne og prøve ut mange forskjellige digitale læringsressurser. Dernest skal vi analysere, finne fordeler og ulemper ved de forskjellige læringsressursene. Og til slutt skal vi vurdere om de kan brukes til å fremme læring med tanke på den individuelle oppgaven som hver av oss arbeider med.

Praktiske barrierer/praktiske hindringer i hverdagen

Ting Tar Tid, la tidsrammene være rikelige i innovasjonarbeid

Uforutsette problemer spiser mye tid

Tidsbruken avhenger av: hvor raskt en blir enig om strategi

hvor stort systemet er

hvor stor interessen er

hvor godt informasjonen spres

tilgang på ekspertise

hvor mye motstand som oppstår

hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell

startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv

spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging

Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.

Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner

behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.

Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiet og organisasjonens ressurser.

System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer

vanskeliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.

innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.

svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 31-39 og Grys blogg)