Paralleller mellom Marc Prenskys "Twitch Speed" og opplevd virkelighet, utarbeidet på samlinga 11.04

Note: For additional information, see Marc's book: Digital Game-Based Learning

Reaching Younger Workers Who Think Differently
[Cover story of the January 1998 issue of The Conference Board’s magazine, Across the Board.]
By Marc Prensky

---

I. Twitch Speed vs. Conventional Speed

Multi tasking: De under 30 er opplært til å gjøre flere ting på en gang. Eleven er rå til å bytte mellom/bryte fastsatte regler i klasserom. De er vant til/ opplært til å tøye og bryte rammene (gjøre det på sin egen måte) Effektiviserer for at ting skal gå raskest mulig. Blir utolmodige hvis ting tar tid.

Eks:

• Kjappe til å komme i gang når datamaskinen er involvert.

II. Parallel Processing vs. Linear Processing

Er gode på å gjøre flere ting samtidig, bruke flere medier samtidig

Eks:

• Musikk og matte

III. Random Access vs. Linear Thinking

Hvordan vi bygger kunnskap.

Eks:

• Tilgang til alle bokstavene og velge de du trenger
• Læringsstiler (Dunn og Dunn)

John Seely brown: "Groving up digital"

IV. Grapfics First vs Tesxt First
Eks:

• Bruksanvisning
  
  

V. Connected vs. Stand-alone

Eks:

• SMS og MSN og mobil smarabeid/gruppe vs individuelt

VI. Active vs. Passive

Eleven vil gjerne lære mens går. Læreren vil ha teori først så praksis.

Eks:

• Styre aktivitetesbehovet formåltjenlig

VII. Play vs. Work

Vokne ser på lek som en ting etter arbeid. For Barn er lek læring. Vi får konflikter i skole hverdagen ser ikke. Vil ikke ha lange og "kjedelige" oppgaver.

Eks:

• Lek forstås ikke som læring
  

VIII. Payoff vs. Patience

Lærere bruker lang tid på å rette prøver. Mens eleven er vant til øyeblikkelig tilbakemelding, fra spill quiz ol.

Eks:

• Resultatet/belønningen gjerne før jobben
  

IX. Fantasy vs. Reality

Fantasispill/rollespill har blitt attraktiv for en større gruppe. Før PC'en kom var rollespill o.l. forbeholdt en "spesiell gruppe" med spes. interesse. Det krevdes mye fanasi "inn i hodet"/ høy innlevelsesevne, få muligheter å utrykke det/dele det utenom verbale kanaler, kansje tegne. Datateknologi gjør det lettere for "vanlig" folk å spille fantasy games. Spill/virluelle realiteter stimulerer flere sanser (krever kansje ikke så mye fantasi for å forstå, i hvert fall på overflaten). Dagens verktøy gjør det lettere/gi flere muligheter å utrykke sin fantasi og dele det. Fanasien/krativiteten fra spill er lettere å overføre til andre arenaer - til "realiteten" - f eks design av hus /interieør /møbler i "Sims 2" til design av virkelige ting v hjelp av profft software. Økonomispill vs. "sjonglering" med ekte penger/aksjer.

Eks:

• Spill i motsetning til virkeligheten på tavla
• Avatar, rollespill
  

X. Technology as Friend vs. Technology as Foe

Noen læregrupper er mer skeptiske en andregrupper når det gjelder å bruke tekniske læremiddel. Feks norsklærere vil ikke bruke IKT for de er red for kopiering samarbeid.

Elever elever velger minste motstands vei. bruker teknologi for det det er verdt.

Eks:

• Utnytte teknologien til å nå mål
  

HVORDAN BYGGE OPP PRESENTASJONSMAPPA

Innovasjon 1

Selve innovasjonen ble påstartet for snart ett år siden, på basis av Skogen og Sørlis tanker og modeller. det har gått tregt og jeg har støtt på problemer og utfordringer som i et moderne, læringsrettet, teknologisk og ikke minst fremtidsrettet skolesamfunn burde være overvunnet for mange år siden.

Rektor gir klare signaler om at han ikke liker situasjonen som har oppstått i forhold til IKT enheten, men viser allikevel ikke vilje til å ta beslutningene som skal til for å rette opp i situasjonen. Jeg har verken personalansvar eller beslutningsmyndighet, så her er jeg avhengig av å tenke strategisk. Når det gjelder lærernes grunnleggende ferdigheter og lærernes digitale kompetanse i forbindelse med kunnskapsløftet, er viljen vesentlig større, i den forbindelse har jeg blitt bedt om å være foredragholder på et seminar som skal avholdes med lærerne på avdelinga mi.

Studiet grunnleggende ferdigheter i yrkesfag.

Den 26.11.07, mottok jeg en mail fra rektor hvor han informerte om et nytt studie som skulle startes opp på HIAK. Studiet skulle gå på grunnleggende ferdigheter i yrkesfag, og med kunnskapsløftet i gang, så jeg nytten av å øke kompetansen i denne sammenhengen. Jeg meldte min interesse og fikk tilslaget.

Studiet skulle fokusere på de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet, deriblant digitalkompetanse. Den 08.01.08 var oppstarten på studiet, og vi var samlet lærere fra Kristiansand i sør til Lillehammer i nord. (se mail på jobb 26.11.07)

Seminar

Jeg har blitt bedt om (i går, 02.04.08) å være foredragsholder på et to dagers seminar (02-03.06-2008), ved Holmen fjordhotell, for lærene på restaurant og matfag på skolen vår.

Temaet for seminaret er hvordan lære med ikt, ikke om ikt. Hvorfor bruke IKT i pedagogisk sammenheng?, Denne artikkelen om sunn pc skole, og dette spesial nummeret om bruk av web 2.0 i undervisningen utgitt av Forum for fjernundervisning.

Her er planene foreløpig veldig løse, men ser at det vil være nyttig å ta med resten av avdelinga på planlegginga slik at alle får et eierforhold til innholdet i seminaret, digital kompetanse.

Nå blir det faktisk satt av tid til å kunne definere hva de andre på avdelingen ser på som sitt behov i forhold til digitale ferdigheter.

Lærernes digitale kompetanse

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131)., samt definisjonen til ICEVET.

Etter å ha stått på stedet hvil lenge (i forhold til selve prosessen med innovasjonen) erfart at skal jeg overvinne utfordringene jeg har møtt på, måttet endre strategi noe. Jeg har vært nødt til å ta i bruk hele spekteret av modeller (R-D-D modellen, P-S modellen eller S-I modellen) som Skogen og Sørli definerer i boka si. Slik jeg ser det har det vært umulig å si at nå bruker jeg den ene eller andre modellen, modellene henger så klart sammen at man automatisk bytter mellom de hele tiden i prosessene.

Jeg har vært nødt til å bruke de mulighetene/vinklingene jeg har sett dukke opp under veis i prosessen. Jeg har alliert meg med spesielt interesserte blant personalet, jeg har gått inn som arbeidsplass tillitsvalgt for å få påvirkningskraft i forhold til skolens formelle arenaer for ansatte påvirkning (medbestemmelsesmøter og AMU) da jeg følte at jeg ikke kom videre på det mer uformelle planet.

Medbestemmelsesmøtene og AMU behandler blant annet skolens handlingsplan for kompetanse og lærernes arbeidstidsavtale ved skolen.

Som skolens tillitsvalgt har jeg direkte påvirkningskraft på skolens øverste ledelse samt de tre folkevalgte representantene i AMU.

Som skolens tillitsvalgt er jeg også representant i utdanningsforbundet og presser på sentralt, for å få klarere presiseringer i forhold til hva som kreves av lærerene, ledelsen og ikt enheten ved den enkelte skole.

I strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008, kan man lese:

Kompetanseutviklingsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom KS, utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen, Hovedmålsetningen er:
Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag, Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.
(s. 4).

Prioriterte områder i strategien er:

• Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift.
• Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole og lærebedrift.

Skolen som lærende organisasjon – bedre tilpasset opplæring

Nye læreplaner

2. fremmedspråk

Fysisk aktivitet

Utdannings- og yrkesrådgiving

Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen.

Rundt dette dokumentet har man bygd opp skolens handlingsplan for kompetanse, hvor det nå er formelt nedfelt og forpliktende undertegnet. Den formelle avtalen ble undertegnet i forrige uke, og gjøres gjeldende fra skoleåret 2008.2009 (av rektor og foreningsrepresentantene ved skolen) her kan man lese:

Behov for felles kompetanseheving for alt pedagogisk personale:

Innenfor skolens satsning på IKT er det ønskelig med mulighet for kurs/ opplæring for at lærer skal bli bedre i stand til å oppfylle digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet innenfor bl.a følgende områder:

Hvordan bruke alle ressursene som ligger på nettet

Hvordan anvende IKT til samarbeid og som et integrert verktøy i undervisningen

Som dokumentasjon

Digital bilde/film/lydbehandling

Mulighet for kurs i regi av fylkeskommunen i forhold til spesialpedagogikk, metoder og IOP-arbeid og arbeid mot å redusere frafall er et ønske fra flere av skolens fagteam.

REFLEKSJONSNOTAT 2, AVIK 6400

REFLEKSJONSNOTAT 2

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Dette refleksjonsnotat er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Refleksjonsnotat 2, avik 6400, er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil bære preg av at jeg i snart et år har jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6400, men ser at jeg fortsatt må ha et trykk på målene i fagplanen for avik 6300.

Avik 6400 som blant annet går på å være innovatør, støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 1, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg endret problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 2. I avik 6400, refleksjonsnotat 1 startet jeg med samme problemstilling.

I forbindelse med prosessen med drøftinga av problemstillinga mi i gruppa (seinest på nettmøtet den 31.04.08), ser jeg behov for ytterligere presisering og innsnevring av problemstillinga, min endelige problemstilling ser derfor slik ut:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt tilbakemeldingene fra refleksjonsnotatene både i avik 6300 (tilbakemelding refnot 1 og tilbakemelding refnot 2) og 6400 (tilbakemelding refnot 1), aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Etter mye om og men, ser jeg nå mulighet for lysning i horisonten ved min skole. Innovasjonen er ikke på noen som helst måte gjennomført eller avsluttet, men skolens ledelse har fått øynene opp for viktigheten av digital kompetanse blant lærere og elever. De har i tillegg omsider forstått at den kompetansen jeg innehar i form av dette studiet er gull verdt i forhold til å skulle implementere ikt på en pedagogisk måte i opplæringa.

Det virkelig spennende i denne sammenhengen er at etter å ha jobbet med det å skulle ”lære med ikt- ikke om IKT” i studie- og skolesammenheng i snart to år, er at jeg først nå egentlig ser starten på noe nytt og spennende i sammenheng med egen skole.