Anvendt IKT, presentasjonsmappe avik 6400. Kunnskap, informasjon, læring og teknologi.

Forside
Innledning
Problemstilling
Begrepsforklaringer
Kunnskap, informasjon, læring og teknologi
Fagplanen
Obligatoriske oppgaver
Individuell oppgave
Referanser/kildehenvisning

Utskriftsvennlig versjon, det presiseres at det er blogg versjonen som er min offisielle innlevering. Dette er på ingen måter en utgave som rettferdiggjør alt arbeidet som ligger i bloggen.

mandag 4. februar 2008

Tror det omsider har løsnet litt?

Føler at jeg virkelig har sliti med å få satt meg inn i denne modulen (også) men tror kanskje det har løsnet litt nå med tanke på å få på plass en disposisjon.

Nå må mitt neste skritt bli å få tidfestet en plan for hva, hvem, når, hvordan og hvorfor. Velger her også å jobbe opp mot ledelsen, for å få innpass i forhold til tid. Kan være mulig at jeg blir nødt til å fokusere på egen avdeling, men slik jeg ser det vil dette helt klart uansett være et stort skritt i riktig rettning.

søndag 3. februar 2008

Avik 6400, hva skal jeg jobbe med

Etter stor frustrasjon og mye grubling har jeg i løpet av helgen kommet fram til et tema jeg kan tenke meg å vinkle min individuell oppgave for modul 6400 mot.

Jeg har planlagt å forsøke og heve de tre første modulene, med trykk på modul 6300, opp på et konseptuellt innovativt plan.

Planen er å innvolvere mine kollegaer, ledelsen og elevene her på skolen i enda større grad i arbeidet med digitale verktøy. Med særskilt trykk på blogg.

fredag 1. februar 2008

Hva skal jeg gjøre/hvordan skal jeg gjøre?

Hvordan skal jeg gå frem i forhold til avik 6400:

Lage en detaljert plan og en oversikt i forhold til mine tanker til innovasjonsarbeidet som skal gjøres:

1. følt behov
2. problemdiagnose
3. ideer, erfaringer, informasjon
4 A. løsningsforslag
4b. valg av løsning
5. Anvendelse
6. Evaluering

(7) punkt som er knyttet til punkt 2, 3, 4A. med kjerne i punkt 3: Prosesskonsulent.


Utvidet P-S modell, side 59. Skogen og Sørlie, innføring i innovasjonsarbeid.

Inkrementelle eller radikale

En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102).

En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav:

• Oppvise et helt nytt sett av ytelser

• Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger

• Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer

Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet.

Ved implementering av nytt utstyr – prosessinnovasjon – antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er.

Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser.

Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) (2001) Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark, Norut Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS


Som Gry skriver i en av sine geniale og velfunderte kommentarer:


Blogger Gry sa...

Altså kort sagt:
-Inkrementell er utvikling av det eksistrende.

-radikal er nye oppfinnelser.

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

-hva er nye? For hvem? elevene? lærerne? meg? ledelsen? -være aktiv søkende etter nye ressurser man kan bruke -finne relevante læringsressurser

Med begrepet digitale læringsressurser forstår vi pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Felles for disse er at de bruker IKT for å fremme læring. Produktet behøver ikke nødvendigvis være laget for et læringformål, men f. eks en mobil eller et kamera kan brukes som et pedagogisk redskap for å fremme læring. - Vi forstår målet slik at vi skal finne og prøve ut mange forskjellige digitale læringsressurser. Dernest skal vi analysere, finne fordeler og ulemper ved de forskjellige læringsressursene. Og til slutt skal vi vurdere om de kan brukes til å fremme læring med tanke på den individuelle oppgaven som hver av oss arbeider med.

Praktiske barrierer/praktiske hindringer i hverdagen

Ting Tar Tid, la tidsrammene være rikelige i innovasjonarbeid

Uforutsette problemer spiser mye tid

Tidsbruken avhenger av: hvor raskt en blir enig om strategi

hvor stort systemet er

hvor stor interessen er

hvor godt informasjonen spres

tilgang på ekspertise

hvor mye motstand som oppstår

hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell

startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv

spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging

Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.

Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner

behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.

Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiet og organisasjonens ressurser.

System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer

vanskeliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.

innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.

svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 31-39 og Grys blogg)

torsdag 31. januar 2008

AVIK 6400 BEGREPSUTVIKLING

Klassen er godt i gang med begrepsutvikling i forhold til avik 6400 med vekt på helthetsforståelse.

I denne prosessen har gruppa dratt dette ned på en generell forståelse for så å jobbe videre med noe som har blitt vår individuelle "dialekt" i forhold til dette.