REFLEKSJONSNOTAT 2, AVIK 6400

REFLEKSJONSNOTAT 2

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Dette refleksjonsnotat er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Refleksjonsnotat 2, avik 6400, er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil bære preg av at jeg i snart et år har jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6400, men ser at jeg fortsatt må ha et trykk på målene i fagplanen for avik 6300.

Avik 6400 som blant annet går på å være innovatør, støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 1, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg endret problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 2. I avik 6400, refleksjonsnotat 1 startet jeg med samme problemstilling.

I forbindelse med prosessen med drøftinga av problemstillinga mi i gruppa (seinest på nettmøtet den 31.04.08), ser jeg behov for ytterligere presisering og innsnevring av problemstillinga, min endelige problemstilling ser derfor slik ut:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt tilbakemeldingene fra refleksjonsnotatene både i avik 6300 (tilbakemelding refnot 1 og tilbakemelding refnot 2) og 6400 (tilbakemelding refnot 1), aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Etter mye om og men, ser jeg nå mulighet for lysning i horisonten ved min skole. Innovasjonen er ikke på noen som helst måte gjennomført eller avsluttet, men skolens ledelse har fått øynene opp for viktigheten av digital kompetanse blant lærere og elever. De har i tillegg omsider forstått at den kompetansen jeg innehar i form av dette studiet er gull verdt i forhold til å skulle implementere ikt på en pedagogisk måte i opplæringa.

Det virkelig spennende i denne sammenhengen er at etter å ha jobbet med det å skulle ”lære med ikt- ikke om IKT” i studie- og skolesammenheng i snart to år, er at jeg først nå egentlig ser starten på noe nytt og spennende i sammenheng med egen skole.

Etikk, jus, opphavsrett og kildekritikk

Etikk.
En etisk problemstilling er opphavsretten til bilder, skrifter, film og musikk.

Opphavsretten er regulert av åndsverklovens § 1. Samt sentrale forskrifter til åndverksloven

Som lærer må du ha satt deg godt inn i lov om åndsverk og hvilke juridiske konsekvenser det kan få hvis man bryter loven.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Lov om opphavsrett sier også en del rundt bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Skolene har en avtale med Kopinor som gir skolene innenfor visse rammer en generell tillatelse til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til internt bruk mot betaling.
Det ligger visse begrensninger, i forhold til hvor stor del av en for eksempel en bok som kan kopieres, hvem som kan kopiere og hvordan disse kan distribueres og benyttes.

Med internet har personvern blitt et viktig begrep å forholde seg til. Med dette har Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) blitt et nyttig oppslagsverk.

Lovens formål og virkeområde Dette er selvfølgelig for å sikre den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Dette er for at enkelt individet skal kunne ha kontroll over opplysninger om seg selv. Personlige integritet er avgjørende, og det skal ikke legges ut informasjon om enkelindivider uten samtykke.
Det er viktig å få tillatelse av personer (privatpersoner) som man ønsker å publisere bilder av på internett, dette gjelder ikke i forhold til kjendiser og andre offentlig personer.

Før jeg forlater temaet etikk og jus, ønsker jeg her å rette en sterk beklagelse til Albertine Aaberge ved Sogndal videregående skole
da jeg i kampens hete i forbindelse med utarbeidinga med dette refleksjonsnotatet fant et flott og meget interesant innlegg i hennes blogg. Dette ønsket jeg å benytte meg av i min blogg, noe jeg også gjorde etter noen små endringer og tilpasninger. Dette ville i mine øyne ha vært helt ok, hvis jeg hadde hatt kildehenvisninger og kreditering av Albertine i mitt innlegg noe jeg hadde glemt.

Albertine gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde glemt kildehenvisning, dette ble rettet opp umidelbart.

BEKLAGER ALBERTINE!!!!

Vær smart og trygg på nett!

Hvordan kan barn og unge ferdes trygt på nett?

9.06.2007) Charlotte Erikstad

Kildekritikk

Hvordan tolke kilder er svært viktig i forhold til kilder.

La oss bruke PC fritt under eksamen!

Årets tredjeklassinger er det siste kullet som går opp til eksamen etter å ha fulgt læreplanene i Reform-94, som gir begrenset adgang til bruk av PC under eksamen.

Blogged with the Flock Browser

Hvorfor bruke ikt?

Hvorfor bruke ikt i pedagogisk sammenheng?

Min første begrunnelse for dette er at digital kompetanse kan bidra til å gjøre elevenes læringsmiljø mer fleksibelt. Man kan gjøre seg uavhengig av tid og sted, hvis man har tilgang på Internett og pc. Ved å bruke verktøyene som ligger der ute, har man adgang til disse, uansett hvor man befinner seg i verden.

Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.

Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.

IKT og samarbeidsprosesser
En annen begrunnelse er at digital kompetanse vil kunne høyne kvaliteten på elevenes/lærernes lærings/samarbeidsprosesser. Mange av verktøyene som ligger fritt tilgjengelig ute på internett gir nye muligheter til å dele og samarbeide i forhold til arbeidsprosessene på nett. Mange av verktøyene er i tillegg laget slik at de kan integreres i hverandre. Vi i gruppa (Gry, Mats, Franciska og jeg) har samarbeidet tett igjennom hele dette studieåret. Som dere kan se til venstre har vi hatt ukentlige msn møter, både i gruppa og individuelt, vi har i tillegg brukt wiki og googledocs som samskrivings arenaer og ikke minst bloggene våre hvor vi har kommentert hverandres arbeide.

I tillegg har vi samarbeidet tett i forhold til det meste annet som feks utforming av problemstillinger, drøfting rundt begrepsanalyse, analyse og strategi i forhold til oppgavene våre, analyser av stoff som feks twitch speed, Skogen og Sørli, innovasjon og homo zappiens. Slik jeg ser det har gruppa fungert tilnærmet optimalt.

Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.

Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.

Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, Fronter

IKT i et samfunnsmessig perspektiv

Den tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.

IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.

IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi for som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.

Kilde: EMU

Web 2.0 kurs

Fant dette kurset i web 2.0, kurset er laget av Jan-Arve Overland og publisert på wiki.

Jan-Arve er lærer ved Kongsberg videregående skole, og slik jeg ser det en av foregangspersonene når det gjelder å lære med IKT, ikke om ikt.

Sunn pc-skole

Denne artikelen er det en 15 år gammel jente som har skrevet. Hun har gjort seg mange gode refleksjoner i forhold til bruk av pc og internett i skolen.

"Problemene i forhold til bruk av internett i skolen koker i bunn og grunn ned til lærernes kompetanse. Mange utmerkede lærere klarer ikke å bruke internett og data på en effektiv måte, fordi det er noe de ikke er vant til i det tradisjonelle læringssystemet. Dersom lærerne kurses ordentlig, er data ikke noe annet enn et stort pluss. Min oppfordring til Regjeringen: Istedenfor å bruke millioner av kroner på såkalte «kunnskapsløft» som skolene uansett ikke har råd til å skaffe bøkene til, sats heller på økt databruk, utvikling av gode internettsider for elever og ekstrautdannelse om data for lærere!"

Jeg må på mange måter si meg enig med Heidi Bang

Link to Sunn PC-skole

Blogged with the Flock Browser

Måloppnåelse 1/fagplanen

På de første samlingen i denne modulen gikk klassen sammen om å lage en felles begrepsforståelse av målene i AVIK6400, denne forståelsen har vært under bearbeiding siden i gruppa mi.

Måloppnåelse vil alltid være sentralt i vurdering, jeg mener at jeg har nådd målene for denne modulen og skal forsøke å dokumentere det her.

Jeg har vurdert ett og ett mål i denne sammenhengen.

Mål 1 - innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Mål 2: - bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Mål 3: - initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Mål 4: - foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Mål 5: - være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Dette er på ingen måte en fasit eller utømmelig kilde i forhold til måloppnåelse med tanke på fagplanen i avik 6400, men slik jeg ser det et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.