AVIK, presentasjonsblogg Thor-Arne Johansen

Forside, presentasjonsmappe

2008-05-05T00:25:00.001-07:00

Presentasjonsmappe
AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Høyskolen i Akershus 06.05.2008

Pedagogisk hypertekst

2008-05-04T13:00:00.000-07:00

Internett ”består” av hypertekst/lenker, (elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, som brukeren kan hente inn ved å klikke på henvisninger i teksten. Kilde: UIO), disse lenkene gjør teksten dynamisk hvis leseren vil.

Lenkene kan ”klikkes” på og gir leseren et valg i forhold til skal/skal ikke trykke, med andre ord valg/bortvalg. Skal leseren lese teksten som den står, eller skal han følge koblingen, noe som (hvis man ikke er bevisst) vil kunne sende deg helt bort fra ditt opprinnelige mål, men koblingene kan også gi en bredere og dypere forståelse av teksten.

Hypertekst, er vel på mange måter mye av sensen i internett. Hypertekst lar oss knytte informasjon sammen, lar leseren påvirke egen situasjon. Hypertekst lar leseren styre retningen dvs leseren kan gå "rett" fram eller dykke ned i innholdet hypertekst gir mulighet for å velge/velge bort.

Hypertekst gir leseren klar og umiddelbar tilbakemelding, var det dette jeg var ute etter eller bommet jeg?

Hypertekst er ypperlig i forhold til å differensiere opplæringa, den gir muligheter til dypdykk, gir umiddelbare og nøytrale tilbakemeldinger (like for alle), gir mestringsfølelse og kontinuerlige utfordringer.

Hypertekst kan også virke som motivasjonsfaktor ved at de er multi sensoriske (gir mulighet til å stimulere flere sanser samtidig), kan også gi leseren en lystbetont og spennende læringssituasjon.

Mange av egenskapene til hypertekst, som er nevnt i dette innlegget, kan sammenlignes med faktorer i tv og dataspill kulturen som i dag fenger de unge.

Jeg tror det er viktig for pedagoger i dag å være bevist bruken av hypertekst for å oppnå bedre læringssituasjoner blant elevene i dag.

Av samme årsak bruker jeg hypertekst i mine oppgaver og ikke minst i denne presentasjonsmappa. Jeg gir deg her et konkret valg i forhold til om du ønsker å bevege deg dypere inn i materialet i forhold til pedagogiske hyperlenker.

Innledning

2008-04-26T02:02:00.000-07:00

Jeg vil i min presentasjonsmappe forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Denne presentasjonsmappa er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Jeg har valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett.

Denne presentasjonsmappa (og blogg innleggene) vil i stor grad bestå av hypertekst mye på bakgrunn av mine ønsker om å gi et valg og ikke minst for å pirre nysgjerrigheten til leseren.

Jeg skal også gjøre mitt beste for å analysere, vurdere og dokumentere min kompetanse i forhold til fagplanen for AVIK 6400:

Mål 1 - innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Mål 2: - bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Mål 3: - initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Mål 4: - foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Mål 5: - være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Selve mappa er forsøkt bygd opp etter konseptet som kom fram på samlinga 25 og 26. april.

Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av mine innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.

FRAMOVER

Problemstilling Avik 6400.

2008-04-25T08:18:00.000-07:00

I forbindelse med prosessen med drøftinga av problemstillinga mi i gruppa (seinest på nettmøtet den 31.04.08), ser jeg behov for ytterligere presisering og innsnevring av problemstillinga.

Min endelige problemstilling ser derfor slik ut:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole"

TILBAKE TIL INNLEDNING FRAM TIL BEGREPSFORKLARINGER

Enda et eksempel på at svenskene ligger langt fremme i forhold til læring og ikt

2008-04-25T00:30:00.001-07:00

Jonas Webresurs består av en stor samling nyttige verktøy og resurser ikt, blant annet kurs i bildebehandling, outlook etc, hvordan søke på nettetet, web design, web 2.0 , etc.

Blogged with the Flock Browser

Analyse

2008-04-12T00:45:00.000-07:00

Innovasjonsmodellene.
Vi bruker hele tiden forskjellige modeller.

Avhengig av hvem vi er, hva vi gjør, hvor vi er, hvem vi snakker med etc.

HVORDAN BRUKES MODELLENE VI BRUKER, IKKE BRUKE MODELLENE UTENFOR KONTEKSTEN.

MAO: PASSE PÅ Å BRUKE MODELLENE I DEN KONTEKSTEN DE ER TENKT TIL.

Analyse av fagplanen

2008-04-12T00:28:00.000-07:00

Analyse av fagplanen
Dele opp begrepet i deler, forstå delene hver for seg.
Forstå relasjonene mellom delene.
Sette det sammen igjen og se det hele som en enhet. (det er når jeg virkelig tror jeg begynner å forstå en sak, jeg har behov for å være kritisk. virkelighetsforståelse)

Hjelp hverandre i forhold til hvordan man skal få på plass metodikken i forhold til begrepsanalysen.

Gry har her gjort en kjempejobb, samt at vi har lagt et grunnlag i forhold til klassens wiki på pedagogisk nettverk og vår individuelle dialekt i forhold til denne analysen, (som ble til på basis av Grys analyse), med tanke på begrepsutvikling.

Paralleller mellom Marc Prenskys "Twitch Speed" og opplevd virkelighet, utarbeidet på samlinga 11.04

2008-04-11T13:48:00.000-07:00

Note: For additional information, see Marc's book: Digital Game-Based Learning

Reaching Younger Workers Who Think Differently
[Cover story of the January 1998 issue of The Conference Board’s magazine, Across the Board.]
By Marc Prensky

I. Twitch Speed vs. Conventional Speed

Multi tasking: De under 30 er opplært til å gjøre flere ting på en gang. Eleven er rå til å bytte mellom/bryte fastsatte regler i klasserom. De er vant til/ opplært til å tøye og bryte rammene (gjøre det på sin egen måte) Effektiviserer for at ting skal gå raskest mulig. Blir utolmodige hvis ting tar tid.

Eks:

Kjappe til å komme i gang når datamaskinen er involvert.

II. Parallel Processing vs. Linear Processing

Er gode på å gjøre flere ting samtidig, bruke flere medier samtidig

Eks:

Musikk og matte

III. Random Access vs. Linear Thinking

Hvordan vi bygger kunnskap.

Eks:

Tilgang til alle bokstavene og velge de du trenger
Læringsstiler (Dunn og Dunn)

John Seely brown: "Groving up digital"

IV. Grapfics First vs Tesxt First
Eks:

Bruksanvisning

V. Connected vs. Stand-alone

Eks:

SMS og MSN og mobil smarabeid/gruppe vs individuelt

VI. Active vs. Passive

Eleven vil gjerne lære mens går. Læreren vil ha teori først så praksis.

Eks:

Styre aktivitetesbehovet formåltjenlig

VII. Play vs. Work

Vokne ser på lek som en ting etter arbeid. For Barn er lek læring. Vi får konflikter i skole hverdagen ser ikke. Vil ikke ha lange og "kjedelige" oppgaver.

Eks:

Lek forstås ikke som læring

VIII. Payoff vs. Patience

Lærere bruker lang tid på å rette prøver. Mens eleven er vant til øyeblikkelig tilbakemelding, fra spill quiz ol.

Eks:

Resultatet/belønningen gjerne før jobben

IX. Fantasy vs. Reality

Fantasispill/rollespill har blitt attraktiv for en større gruppe. Før PC'en kom var rollespill o.l. forbeholdt en "spesiell gruppe" med spes. interesse. Det krevdes mye fanasi "inn i hodet"/ høy innlevelsesevne, få muligheter å utrykke det/dele det utenom verbale kanaler, kansje tegne. Datateknologi gjør det lettere for "vanlig" folk å spille fantasy games. Spill/virluelle realiteter stimulerer flere sanser (krever kansje ikke så mye fantasi for å forstå, i hvert fall på overflaten). Dagens verktøy gjør det lettere/gi flere muligheter å utrykke sin fantasi og dele det. Fanasien/krativiteten fra spill er lettere å overføre til andre arenaer - til "realiteten" - f eks design av hus /interieør /møbler i "Sims 2" til design av virkelige ting v hjelp av profft software. Økonomispill vs. "sjonglering" med ekte penger/aksjer.

Eks:

Spill i motsetning til virkeligheten på tavla
Avatar, rollespill

X. Technology as Friend vs. Technology as Foe

Noen læregrupper er mer skeptiske en andregrupper når det gjelder å bruke tekniske læremiddel. Feks norsklærere vil ikke bruke IKT for de er red for kopiering samarbeid.

Elever elever velger minste motstands vei. bruker teknologi for det det er verdt.

Eks:

Utnytte teknologien til å nå mål

HVORDAN BYGGE OPP PRESENTASJONSMAPPA

2008-04-11T13:45:00.001-07:00

Innovasjon 1

2008-04-06T15:26:00.001-07:00

Selve innovasjonen ble påstartet for snart ett år siden, på basis av Skogen og Sørlis tanker og modeller. det har gått tregt og jeg har støtt på problemer og utfordringer som i et moderne, læringsrettet, teknologisk og ikke minst fremtidsrettet skolesamfunn burde være overvunnet for mange år siden.

Rektor gir klare signaler om at han ikke liker situasjonen som har oppstått i forhold til IKT enheten, men viser allikevel ikke vilje til å ta beslutningene som skal til for å rette opp i situasjonen. Jeg har verken personalansvar eller beslutningsmyndighet, så her er jeg avhengig av å tenke strategisk. Når det gjelder lærernes grunnleggende ferdigheter og lærernes digitale kompetanse i forbindelse med kunnskapsløftet, er viljen vesentlig større, i den forbindelse har jeg blitt bedt om å være foredragholder på et seminar som skal avholdes med lærerne på avdelinga mi.

Studiet grunnleggende ferdigheter i yrkesfag.

2008-04-06T15:10:00.000-07:00

Den 26.11.07, mottok jeg en mail fra rektor hvor han informerte om et nytt studie som skulle startes opp på HIAK. Studiet skulle gå på grunnleggende ferdigheter i yrkesfag, og med kunnskapsløftet i gang, så jeg nytten av å øke kompetansen i denne sammenhengen. Jeg meldte min interesse og fikk tilslaget.

Studiet skulle fokusere på de grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet, deriblant digitalkompetanse. Den 08.01.08 var oppstarten på studiet, og vi var samlet lærere fra Kristiansand i sør til Lillehammer i nord. (se mail på jobb 26.11.07)

Seminar

2008-04-06T15:00:00.000-07:00

Jeg har blitt bedt om (i går, 02.04.08) å være foredragsholder på et to dagers seminar (02-03.06-2008), ved Holmen fjordhotell, for lærene på restaurant og matfag på skolen vår.

Temaet for seminaret er hvordan lære med ikt, ikke om ikt. Hvorfor bruke IKT i pedagogisk sammenheng?, Denne artikkelen om sunn pc skole, og dette spesial nummeret om bruk av web 2.0 i undervisningen utgitt av Forum for fjernundervisning.

Her er planene foreløpig veldig løse, men ser at det vil være nyttig å ta med resten av avdelinga på planlegginga slik at alle får et eierforhold til innholdet i seminaret, digital kompetanse.

Nå blir det faktisk satt av tid til å kunne definere hva de andre på avdelingen ser på som sitt behov i forhold til digitale ferdigheter.

Lærernes digitale kompetanse

2008-04-06T14:16:00.000-07:00

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131)., samt definisjonen til ICEVET.

Etter å ha stått på stedet hvil lenge (i forhold til selve prosessen med innovasjonen) erfart at skal jeg overvinne utfordringene jeg har møtt på, måttet endre strategi noe. Jeg har vært nødt til å ta i bruk hele spekteret av modeller (R-D-D modellen, P-S modellen eller S-I modellen) som Skogen og Sørli definerer i boka si. Slik jeg ser det har det vært umulig å si at nå bruker jeg den ene eller andre modellen, modellene henger så klart sammen at man automatisk bytter mellom de hele tiden i prosessene.

Jeg har vært nødt til å bruke de mulighetene/vinklingene jeg har sett dukke opp under veis i prosessen. Jeg har alliert meg med spesielt interesserte blant personalet, jeg har gått inn som arbeidsplass tillitsvalgt for å få påvirkningskraft i forhold til skolens formelle arenaer for ansatte påvirkning (medbestemmelsesmøter og AMU) da jeg følte at jeg ikke kom videre på det mer uformelle planet.

Medbestemmelsesmøtene og AMU behandler blant annet skolens handlingsplan for kompetanse og lærernes arbeidstidsavtale ved skolen.

Som skolens tillitsvalgt har jeg direkte påvirkningskraft på skolens øverste ledelse samt de tre folkevalgte representantene i AMU.

Som skolens tillitsvalgt er jeg også representant i utdanningsforbundet og presser på sentralt, for å få klarere presiseringer i forhold til hva som kreves av lærerene, ledelsen og ikt enheten ved den enkelte skole.

I strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008, kan man lese:

Kompetanseutviklingsstrategien er utarbeidet i et samarbeid mellom KS, utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen, Hovedmålsetningen er:
Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag, Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.
(s. 4).

Prioriterte områder i strategien er:

Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedrift.
Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole og lærebedrift.

Skolen som lærende organisasjon – bedre tilpasset opplæring

Nye læreplaner

2. fremmedspråk

Fysisk aktivitet

Utdannings- og yrkesrådgiving

Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen.

Rundt dette dokumentet har man bygd opp skolens handlingsplan for kompetanse, hvor det nå er formelt nedfelt og forpliktende undertegnet. Den formelle avtalen ble undertegnet i forrige uke, og gjøres gjeldende fra skoleåret 2008.2009 (av rektor og foreningsrepresentantene ved skolen) her kan man lese:

Behov for felles kompetanseheving for alt pedagogisk personale:

Innenfor skolens satsning på IKT er det ønskelig med mulighet for kurs/ opplæring for at lærer skal bli bedre i stand til å oppfylle digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet innenfor bl.a følgende områder:

Hvordan bruke alle ressursene som ligger på nettet

Hvordan anvende IKT til samarbeid og som et integrert verktøy i undervisningen

Som dokumentasjon

Digital bilde/film/lydbehandling

Mulighet for kurs i regi av fylkeskommunen i forhold til spesialpedagogikk, metoder og IOP-arbeid og arbeid mot å redusere frafall er et ønske fra flere av skolens fagteam.

REFLEKSJONSNOTAT 2, AVIK 6400

2008-04-06T08:41:00.000-07:00

REFLEKSJONSNOTAT 2

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å dokumentere at jeg oppfyller målene i fagplanen for studiet ved høyskolen og målene for denne modulen konkret.

Dette refleksjonsnotat er et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Refleksjonsnotat 2, avik 6400, er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil bære preg av at jeg i snart et år har jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6400, men ser at jeg fortsatt må ha et trykk på målene i fagplanen for avik 6300.

Avik 6400 som blant annet går på å være innovatør, støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 1, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg endret problemstilling i avik 6300, refleksjonsnotat 2. I avik 6400, refleksjonsnotat 1 startet jeg med samme problemstilling.

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på restaurant og matfag ved Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt tilbakemeldingene fra refleksjonsnotatene både i avik 6300 (tilbakemelding refnot 1 og tilbakemelding refnot 2) og 6400 (tilbakemelding refnot 1), aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

Vil i tillegg se nærmere på verktøybruk, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Etter mye om og men, ser jeg nå mulighet for lysning i horisonten ved min skole. Innovasjonen er ikke på noen som helst måte gjennomført eller avsluttet, men skolens ledelse har fått øynene opp for viktigheten av digital kompetanse blant lærere og elever. De har i tillegg omsider forstått at den kompetansen jeg innehar i form av dette studiet er gull verdt i forhold til å skulle implementere ikt på en pedagogisk måte i opplæringa.

Det virkelig spennende i denne sammenhengen er at etter å ha jobbet med det å skulle ”lære med ikt- ikke om IKT” i studie- og skolesammenheng i snart to år, er at jeg først nå egentlig ser starten på noe nytt og spennende i sammenheng med egen skole.

Etikk, jus, opphavsrett og kildekritikk

2008-04-06T00:27:00.000-07:00

Etikk.
En etisk problemstilling er opphavsretten til bilder, skrifter, film og musikk.

Opphavsretten er regulert av åndsverklovens § 1. Samt sentrale forskrifter til åndverksloven

Som lærer må du ha satt deg godt inn i lov om åndsverk og hvilke juridiske konsekvenser det kan få hvis man bryter loven.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Lov om opphavsrett sier også en del rundt bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Skolene har en avtale med Kopinor som gir skolene innenfor visse rammer en generell tillatelse til å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale til internt bruk mot betaling.
Det ligger visse begrensninger, i forhold til hvor stor del av en for eksempel en bok som kan kopieres, hvem som kan kopiere og hvordan disse kan distribueres og benyttes.

Med internet har personvern blitt et viktig begrep å forholde seg til. Med dette har Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) blitt et nyttig oppslagsverk.

Lovens formål og virkeområde Dette er selvfølgelig for å sikre den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

Dette er for at enkelt individet skal kunne ha kontroll over opplysninger om seg selv. Personlige integritet er avgjørende, og det skal ikke legges ut informasjon om enkelindivider uten samtykke.
Det er viktig å få tillatelse av personer (privatpersoner) som man ønsker å publisere bilder av på internett, dette gjelder ikke i forhold til kjendiser og andre offentlig personer.

Før jeg forlater temaet etikk og jus, ønsker jeg her å rette en sterk beklagelse til Albertine Aaberge ved Sogndal videregående skole
da jeg i kampens hete i forbindelse med utarbeidinga med dette refleksjonsnotatet fant et flott og meget interesant innlegg i hennes blogg. Dette ønsket jeg å benytte meg av i min blogg, noe jeg også gjorde etter noen små endringer og tilpasninger. Dette ville i mine øyne ha vært helt ok, hvis jeg hadde hatt kildehenvisninger og kreditering av Albertine i mitt innlegg noe jeg hadde glemt.

Albertine gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde glemt kildehenvisning, dette ble rettet opp umidelbart.

BEKLAGER ALBERTINE!!!!

Vær smart og trygg på nett!

Hvordan kan barn og unge ferdes trygt på nett?

9.06.2007) Charlotte Erikstad

Kildekritikk

Hvordan tolke kilder er svært viktig i forhold til kilder.

La oss bruke PC fritt under eksamen!

2008-04-05T14:56:00.001-07:00

Årets tredjeklassinger er det siste kullet som går opp til eksamen etter å ha fulgt læreplanene i Reform-94, som gir begrenset adgang til bruk av PC under eksamen.

Blogged with the Flock Browser

Hvorfor bruke ikt?

2008-04-05T05:36:00.001-07:00

Hvorfor bruke ikt i pedagogisk sammenheng?

Min første begrunnelse for dette er at digital kompetanse kan bidra til å gjøre elevenes læringsmiljø mer fleksibelt. Man kan gjøre seg uavhengig av tid og sted, hvis man har tilgang på Internett og pc. Ved å bruke verktøyene som ligger der ute, har man adgang til disse, uansett hvor man befinner seg i verden.

Tenk deg settingen, hvor en elev blir sengeliggende med et komplisert brudd. Ved hjelp av en pc og Internett tilgang har eleven alle muligheter til fortsatt å følge opplæringa, såfremt eleven selv ønsker og ikke minst er i fysisk form til det.

Økonomisk og i forhold til opplæringsloven vil også dette være gunstig med tanke på tilrettelegging og ikke minst i forhold til § om spesialundervisning.

IKT og samarbeidsprosesser
En annen begrunnelse er at digital kompetanse vil kunne høyne kvaliteten på elevenes/lærernes lærings/samarbeidsprosesser. Mange av verktøyene som ligger fritt tilgjengelig ute på internett gir nye muligheter til å dele og samarbeide i forhold til arbeidsprosessene på nett. Mange av verktøyene er i tillegg laget slik at de kan integreres i hverandre. Vi i gruppa (Gry, Mats, Franciska og jeg) har samarbeidet tett igjennom hele dette studieåret. Som dere kan se til venstre har vi hatt ukentlige msn møter, både i gruppa og individuelt, vi har i tillegg brukt wiki og googledocs som samskrivings arenaer og ikke minst bloggene våre hvor vi har kommentert hverandres arbeide.

I tillegg har vi samarbeidet tett i forhold til det meste annet som feks utforming av problemstillinger, drøfting rundt begrepsanalyse, analyse og strategi i forhold til oppgavene våre, analyser av stoff som feks twitch speed, Skogen og Sørli, innovasjon og homo zappiens. Slik jeg ser det har gruppa fungert tilnærmet optimalt.

Tenk deg settinga med at: Oppstarten på elevenes ”prosjektoppgave”, her oppretter man en MSN konto til dokumentasjon av samarbeidsprosesser og en blogg konto, for publisering av prosesser og arbeider.

Man følger opp med å planlegge og evnt fordele arbeidet i mindomo, deler og tilgjengelig gjør arbeidene/bildene/videosnuttene etc, internt i gruppa på googledocs, flickr, youtube, picasaweb, Windows sky drive.

Tilslutt presenterer man via en blogg, wiki, Slideshare, Vct, PowerPoint, Itslearning, Fronter

IKT i et samfunnsmessig perspektiv

Den tredje begrunnelsen er at digital kompetanse i skolen, er en basisferdighet i alle læreplaner etter innføringa av ”kunnskapsløftet”, samt at ikt i bred forstand faktisk har blitt en basisferdighet for å kunne fungere og klare seg både i jobbsammenheng og ikke minst i samfunnet ellers.

IKT i dagens samfunn blir regnet som en basisferdighet, man er i dag nødt til å beherske IKT i et vist omfang for i det hele tatt å kunne fungere i et moderne samfunn.

IKT i dagens skole, slik jeg ser det, handler om å lære med ikt, ikke om ikt og jeg mener det er mye som tyder på at IKT gir økt læring. Det er viktig at jeg som lærer og veileder har en strategi for som tar utgangspunkt i bruken av ikt (det pedagogiske) og ikke det tekniske, dette sier ITU monitor 2007 noe om. Det tekniske er det ikt enheten som skal ta seg av.

Kilde: EMU

Web 2.0 kurs

2008-04-05T05:00:00.000-07:00

Fant dette kurset i web 2.0, kurset er laget av Jan-Arve Overland og publisert på wiki.

Jan-Arve er lærer ved Kongsberg videregående skole, og slik jeg ser det en av foregangspersonene når det gjelder å lære med IKT, ikke om ikt.

Sunn pc-skole

2008-04-05T04:46:00.001-07:00

Denne artikelen er det en 15 år gammel jente som har skrevet. Hun har gjort seg mange gode refleksjoner i forhold til bruk av pc og internett i skolen.

"Problemene i forhold til bruk av internett i skolen koker i bunn og grunn ned til lærernes kompetanse. Mange utmerkede lærere klarer ikke å bruke internett og data på en effektiv måte, fordi det er noe de ikke er vant til i det tradisjonelle læringssystemet. Dersom lærerne kurses ordentlig, er data ikke noe annet enn et stort pluss. Min oppfordring til Regjeringen: Istedenfor å bruke millioner av kroner på såkalte «kunnskapsløft» som skolene uansett ikke har råd til å skaffe bøkene til, sats heller på økt databruk, utvikling av gode internettsider for elever og ekstrautdannelse om data for lærere!"

Jeg må på mange måter si meg enig med Heidi Bang

Link to Sunn PC-skole

Blogged with the Flock Browser

Måloppnåelse 1/fagplanen

2008-04-05T00:59:00.000-07:00

På de første samlingen i denne modulen gikk klassen sammen om å lage en felles begrepsforståelse av målene i AVIK6400, denne forståelsen har vært under bearbeiding siden i gruppa mi.

Måloppnåelse vil alltid være sentralt i vurdering, jeg mener at jeg har nådd målene for denne modulen og skal forsøke å dokumentere det her.

Jeg har vurdert ett og ett mål i denne sammenhengen.

Mål 1 - innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
Mål 2: - bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
Mål 3: - initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
Mål 4: - foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
Mål 5: - være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Dette er på ingen måte en fasit eller utømmelig kilde i forhold til måloppnåelse med tanke på fagplanen i avik 6400, men slik jeg ser det et uttrykk for min forståelse og tolkning av studiet digital kompetanse, min forståelse og tolkning av innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og for de obligatoriske oppgavene.

Web 2.0, en oversikt

2008-03-30T13:56:00.000-07:00

På My Office 2.0 presenteres det mange gode web 2.0 verktøy, det beste er kanskje at man også får mange gode innspill i forhold til alternativene.
(Via OLDaily)

Digital kompetanse hos lærere.

2008-03-30T07:35:00.001-07:00

Jeg har lenge fundert på hvorfor det er så vanskelig å få kollegiet og ledelsen ved skolen til å se hva de går glipp av da de avfeier IKT som noe unødvendig tidheft, som, bare man venter lenge nok går over av seg selv.

I boka Digital Kompetanse i skolen definerer Ola Erstad: ”Digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”(2005:131). Han presiserer det slik:

Jeg har også funnet følgende definisjon hentet fra ICVET, TAFE NSW international centre for VET teaching og learning. Den er kanskje mer i nærheten av det jeg mener kjennetegner lærerens digitale kompetanse, men er likevel, slik jeg ser det, ikke konkret nok:

Digital literacy also includes an ability to ‘identify…integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process’ (DigEuLit project, 2006).

Men ingen av definisjonene er egentlig spesifikke nok. Det er nok den pedagogisk vinklingen jeg mener er helt sentral for læreren, og som ikke er med i disse definisjonene.

Lærerne må være på et metanivå. En må kunne gjenkjenne den digitale kompetansen hos elevene, kjenne til og ha erfaring med digitale løsninger som på ulike måter imøtekommer elevens nivå.

Kilde: Albertine Aaberge og Ola Erstad

Mitt "klasserom"

2008-03-29T10:36:00.001-07:00

(Bildet er funnet via Google bildesøk)

De to siste skoleårene har jeg endret min teoriopplæring i forhold til elevene ved restaurant og matfag på Sørumsand videregående skole i omfattende grad. Dette gjelder i hovedsak i forhold til "teorifagene", men har også gjort seg noe gjeldende i forhold til praksisopplæringa.

Årsaken til dette er nok i stor grad et studie jeg har tatt del i på Høyskolen i Akershus, nemlig Anvendt ikt og ikke minst innføringa av "Kunnskapsløftet" som fordrer bruk av IKT som en av de grunnleggende ferdighetene.

Jeg bruker nå mange verktøy i opplæringa som jeg knapt hadde hørt om før jeg påbegynte dette studiet, verktøy som jeg faktisk, i dag, ikke skjønner hvordan jeg skulle klare meg uten. I tillegg har jeg beveget meg mer og mer over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Jeg bruker IKT på en "lurere", mer rasjonell og ikke minst mye mer omfattende måte enn før, blant annet ved hjelp avpersonlig tilpassede læringsmiljøer.

Slike personlig tilpassede læringsmiljø går under forkortelsene VLE (virtual learning environment), PLE (Personal Learning Environment) og LMS (Learning management system/digitale læringsplatformer). Her kan man også gjøre seg nytten av å abonnere på interessant informasjon gjennom feks RSS feedere.

Her er en sammenfatning/liste over noen av de viktigste verktøyene i mitt daglige virke når jeg planlegger og gjennomfører min opplæring.

Listen er inspirert av Top 100 Tools for Learning 2008. Den er ikke rangert, og det er helt klart mange andre verktøy/resurser som også burde ha vært nevnt her (som feks Sørumsand bloggen, Sørumsand bloggen, verktøy og Sørumsand bloggen, gratis programvare.

1. Google Search. Uunnværlig for å finne ressurser. Trenger neppe nærmere forklaring.
2. Del.icio.us. Holder orden på mine bokmerker og lar meg finne nye ressurser som andre har funnet fram til. Elevene liker denne tjenesten.
3. iGoogle. Personlig skrivebord. Holder orden på oppdateringer på elevenes blogger (og andre blogger, nyhetene, været, og om jeg har fått noen nye meldinger på Facebook.)
4. Google Reader. RSS feed-abonnementer. Lar meg se raskt gjennom hva som er nytt i bloggene og avisene jeg leser.
4. Google Docs. Fint med en web-basert tjeneste som lar meg få skrive og dele dokumenter på en enkel måte. Docs er også nyttig å ha i lomma når elevene ikke får til Open Office, noe som ikke er helt uvanlig. En stor fordel og ha tilgang til de samme dokumentene uansett hva slags pc man jobber på (uten mellom lagring). En annen fordel er muligheten til samarbeide på et dokument. Noen av elevene mine har prøvd dette verktøyet med hell.

Fant for et par dager siden noe som heter Windows Live SkyDrive, jeg har ikke rukket å teste ut dette verktøyet ordentlig ennå. Det ser ut som om det har mange av de samme funksjonene som Google Docs, men i tillegg gir det deg muligheten til å lagre bilder og pdf filer. Windows Live SkyDrive gir deg 5 GB lagringskapasitet. Jeg har store forhåpninger til dette verktøyet og ser ikke bort fra at jeg kommer til å foretrekke Windows Live SkyDrive fremfor Google Docs i fremtiden når jeg har blitt bedre kjent med dette.
5. Blogger. Dette verktøyet har kanskje vært det mest spennende å utforske. Gjennom min egen blogg kan jeg reflektere over egen praksis, gjennom fellesbloggene til lærerne kan jeg dele informasjon med elevene, og elevene har opprettet sine egne blogger. Tidkrevende, men givende.
6. Youtube. Trenger vel ingen nærmere presentasjon. Uansett hva jeg skal si noe om så ligger det noe på Youtube som kan brukes for å tematisere stoffet. Musikkvideo, tv-program, debatt, tegnefilm, stand-up.... Å bruke dette gir farge til undervisningen og skaper interesse. Men dette er dessverre sperret på skolens nett.
7. FlickrCC. Bilder på Flickr med Creative Commons-lisens. Det er også greit å bruke Yotophoto og Picasa Web. Det er sjelden jeg har tid til å lage illustrasjoner selv, og hvorfor skal jeg det når det er så mange fine bilder tilgjengelig?
8. iTunes. Dette programmet gjør det veldig enkelt å holde orden på musikken min. Jeg trenger ofte en låt til undervisningen, og da ligger det alltid klart på pc-en. Musikk i timene burde vi bruke mer, og mer bevisst. Her er det et uunyttet potensiale.
9. Camtasia Studio. Dette programmet lar meg lage presentasjoner med tekst, lyd og bilde og legge inn egne kommentarer til presentasjoner. På denne måten kan lærestoffet lett repeteres for elevene. Jeg har ikke hatt det mer enn et par uker, men har store forventninger til det. (Det er ikke gratis, dessverre.) I elevsammenheng har jeg valgt å bruke Jing Project, som har tilsvarende funksjonalitet og i tillegg er gratis.
10. Mozilla Firefox. Denne nettleseren har en plug-in, Scrapbook, som lar meg "fryse" (capture) elevbloggene når de skal vurderes, f.eks. Da kan de ikke legge inn nye ting før jeg er ferdig. Er litt usikker på det pedagogiske grunnlaget, samt elevenes frihetsbegrensning i denne sammenhengen. Foreløpig har jeg her valgt å forholde meg til Flock ("Flock is powered by Mozilla, the same fast and secure engine that powers the Firefox browser") og den tradisjonelle Internett Explorer med add on Windows Live Writer.

Se flere verktøy her, svenskene har alltid vært flinke i forhold til digitalkompetanse. De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. Her kan du finne en web 2.0 oversikt,
dette web 2.0 kurset kan også være verdt en gjennomgang.

"Som lærer er jeg faktisk avhengig av å bruke web 2.0- verktøy i det daglige"

2008-03-21T09:29:00.005-07:00

NFF (Norsk forum for fjernundervisning) har nylig gitt ut et spesialnummer om bruk av web 2.0 i undervisningen. Her var det mye interesant lesning

Referanser/kildehenvisning/nettsider

2008-03-21T09:29:00.003-07:00

Kjell Skogen og Mari-Anne Sørlie, Innføring i innovasjonsarbeid, Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21291-2.

Hilde Hiim og Else Hippe, Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling - En studiebok i didaktikk, Universitetsforlaget 1993, ISBN: 82-00-21731-0

Becker, H. J. (2000): Findings from the Teaching, Learning and Computing Survey. Is Larry Cuban right? University of California, Irvine: Revision of a paper written for the January, 2000 School Technology Leadership Conference and the Council State School Officers, Washington, D.C. (juli 2000) http://www.crito.uci.edu/tlc/findings/ccsso.pdf (lesedato 010508)

Becker, H. J. & M. M. Riel (2000): Teacher Professional Engagement and Constructivist-Compatible Computer Use. (Teaching, Learning and Computing: 1998 National Survey. Report 7). Centre for Research on Information Technology and Organizations, University of California, Irvine and University of Minnesota. (desember 2000) http://www.crito.uci.edu/tlc/findings/report_7/startpage.html (lesedato 010508)

Rose Maria Cocozza, Studiehefte til boken Innføring i innovasjonsarbeid, Spesialpedagogikk som fornyingsarbeid, Gyldendal akademisk 2002.

Ola Erstad, Digital kompetanse i skolen, Universitetsforlaget 2005, ISBN: 9788215001968

Wim Veen and Ben Vrakking, Homo zappiens: growing up in a digital age, Network Continuum Education 2006, ISBN: 9781855392205.

Benkler, Yochai (2006): The Wealth of Networks. How Social Production Transforms Markets and Freedom. Yale: Yale University Press. http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf (lesedato 010508)

Heidi Arnesen Austlid, ”Til Eidsvågs kronikk om det digitale klasserom”, bladet utdanning nummer 19 (2007), sidene 52 og 53

Danmarks undervisningsportal EMU (http://www.emu.dk/index.html)

IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen (http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/IKT-didaktikk)

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/IKT-didaktikk

Nettsider/blogger jeg har brukt i min søken etter kunnskap:

NTNU

Lærende organisasjoner

Runar Oudemayers studie blogg

Runar Oudemayers MAYP blogg

Avik bloggen, Trond Smistad HIAK

MAYP bloggen, Trond Smistad HIAK

Albertine Aaberges blogg

Jeanette Tranbergs blogg, Diginalet

Jørn Holstad Pettersens blogg

Jan-Arve Overlands blogg

Individuell oppgave

2008-03-21T09:29:00.001-07:00

Har igjennom studiet sett på forskjellige presentasjonsformer, etter nøye overveielser, betraktninger og refleksjoner , kommet fram til at blogg foreløpig er mitt medium.

Jeg har vurdert:
Hjemmeside,
Blogg,
GoogleDocs, GoogleDocs og spreadsheets
Itslearning,
Vct
Slideshare
Mindomo

Jeg har i løpet av studiene jeg har deltatt på i løpet av det siste året (AVIK og Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag), brukt hjemmeside, VCT, itslearning og blogg til å presentere læringsobjekter/individuelle oppgaver. Jeg bruker i tillegg aktivt blogg i samarbeid med elevene mine som presentasjonsmedium/læringsarena i opplæringa.

De læringsobjektene/presentasjons formene jeg har vært mest fornøyd med og som understreker mest mitt pedagogiske ståsted er disse: Bransje, fag og miljø, ekstra. og læringsobjekt kjøtt (læringsobjekt kjøtt var et læringsobjekt som ble til på en samling på hiak i samarbeid med Ole Fredrik)

Ser i tillegg at jeg har beveget meg radikalt i forhold til min ikt didaktik i løpet av studiet

Den digitala verktygslådan

2008-03-17T05:44:00.001-07:00

Svenskene er gode på digital kompetanse. Riktig nok skjeler de over grensa til oss i Norge om dagen, når de diskuterer begrepet Digital kompetanse.

De har utviklet mange nyttige ressurser for oss i skolen. En av disse ressursene er Den digitala verktygslådan.

Her finnes det mye nyttig om hvordan man kan skape spennende og multimedialt materiale. Ta en titt på Bra att ha. Det er mange nyttige tips. Den sendte meg videre til en ressursside om digitale læringsressurser.

Min reise mot digital kompetanse

2008-03-17T05:31:00.001-07:00

David Warlich dukker opp i stadig flere sammenhenger. Sist på bloggen til Mr. James. Han refererer til Warlichs forslag til hvordan du kan øke din digitale kompetanse

Finn deg to eller flere på egen skole som er interessert i å lære mer om pedagogisk bruk av IKT. Få gjerne med bibliotekaren på skolen.
Finn en person som kan støtte deg med det tekniske.
Finn noen bloggere som blogger om bruk av IKT.
Fordel bloggene mellom dere, overvåk dem og del innlegg med hverandre.
Les, studer og diskuter bøker om undervisning og læring og om den verden vi underviser i.
Timeplanlegg felles møter hvor dere diskuterer hva dere har lært og hva dere ønsker å lære mer
Etabler en gruppe på del.icio.us (det e berre lekkert) hvor dere organiserer og deler lenker med hverandre.
Etabler en wiki for å legge inn notater, lenker og instruksjoner.
Bli med i ett eller flere sosiale Ning-nettverk.
Start din egen blogg for å dele dine refleksjoner med andre.
Start med å prøve deg fram i egen klasse og del disse erfaringene med andre.
Del refleksjoner og resultater med andre i kollegiet.

Kilde: JaO`s Blogg: Min reise mot digital kompetanse

Blogged with Flock

Internett og fusk

2008-03-17T05:29:00.001-07:00

I det siste har mediene vært opptatt av fusk til eksamen. Aftenposten hadde en utmerket artikkel om dette emnet fredag 26. mai. Blant annet Stig Roland Rask sine 10 råd for å forebygge og avdekke plagiering.

Kilde: Jan Arve Overland og lmu.no

Blogged with Flock

Conversation mapping

2008-03-02T10:04:00.000-08:00

Conversation map ping
Flippover ark og postit lapper, problemstilling= økt bruk av ikt.
Spennende prosess å kjøre i et kollegium. Vi må ta tak i de vi kan bruke her og nå? Ikke det som begrenser.
Teknikk av Bruce McKenzie - (Emmergens)
Konversation mapping, strategic risk management.

Vi skal bruke conversation mapping på: " en bedret forståelse av eget problemområde"

En bedret forståelse av problemområdet er viktig for………….. Vektlegge opplevelse, følelser, stemninger, oppdagelser

Centra Session

2008-03-02T09:54:00.001-08:00

Her er mine kategorier/utfordringer som jeg kom fram etter Centra Sessionen på samlinga 01.03-2008

Drøfting av uklare elementer i min problemstilling

2008-02-29T12:24:00.000-08:00

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Tilrettelegging for læring
Bruk av ikt
Samarbeid ledelse og lærere

Ledelse og lærere problemstilinga antyder et spenningsforhold i mellom.
Læring er et vidt begrep??? Hva skal læres
Problemområdet er åpent, hvordan læringssituasjonen er!!!!
Vidt , særlig i et system perspektiv
IKT: hva betyr dette???
Hva skal læres, hvem skal lære?
Maskiner tilgjengelig, tid, kompetanse, økonomi, hele infrastrukturen, holdninger, frykt

Hvordan legge til rette for må drøftes nøye

Følelse: hva var det som gjorde at jeg var usikker på dette her, hvorfor hadde jeg lyst til å gjøre dette her.

Hvordan kan dette hjelpe gjennomføringa:

Endring over tid grafene er ypperlige å bruke her.

Alt for mange hull, i hvertfall i førsteomgang, når man ikke kjenner oppgaven min.

Sosiale systemer

2008-02-29T05:21:00.001-08:00

Kompleks
Data sperringer, nettverksblokkeringer, vanskelig å argumentere godt nok og påvirke ikt-ansvarlig i riktig rettning (blir møtt av tekniske begrunnelser)
Vanskelig å ha gode nok begrunnelser for å inngå diskusjoner for og i mot
Mangler forhold til egen arbeidsplass - endringer betyr endrede rutiner og merarbeid i en overgangsfase
Få ledelsen til også å se ”med andres briller”

Komplisert, sammenheng mellom årsak og virkning
Ledelsen ser ikke mulighetene
Usikre mottagere. Ledelsen har ikke nok kunnskap
Påvirke (drive) ledelsen i forhold til hva
Mange som sitter på gjerdet fro å se hva som skjer. (venter på å kunne si: ha ha hva sa jeg) Mangler forhold til egen arbeidsplass
Forventninger
Behovs/situasjonsavklaringer.

Klar sammenheng mellom årsak/virkning
Trygghet, det kjente er trygt
Kursendring, tar lang tid, tungt å bremse og snu et tankskip i åpen sjø
Fellestid til spredning av overbevisninger
Tid, muligheter, kunnskap! Lærerene ved skolen må få tid til å endre/tilegne seg holdninger og kunnskap.
Ansatte med lite/ikke nok kunnskap
Konservative lærere
Opplæring

Kaos mellom årsak og virkning
Her hadde vi ingen momenter. Ser helt klart at dette kan komme av at vi ikke evner godt nok å se dette "med andres briller" eller kan årsaken være at vi sålangt "styrer" egen innovasjon slik at vi ikke havner i det vi føler er kaos?

Bruce Mckenzie og Cognitive edge skriver mer om dette.

REFLEKSJONSNOTAT 1

2008-02-24T11:09:00.000-08:00

REFLEKSJONSNOTAT 1

AVIK 6400

Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Thor-Arne Johansen

(Bildet er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen)

Jeg har fortsatt valgt å forholde meg til blogg som presentasjonsmedium, mye på bakgrunn av at mine innlegg da blir liggende fritt på nett.

Refleksjonsnotat 1, avik 6400, er en videreutvikling av de tre tidligere modulene, og vil fortsatt bære preg av at jeg i avik 6300, jobbet parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400. Som alltid har det vært tungt å komme i gang med refleksjonsnotatet, synes som vanlig at jeg har kommet alt for kort i forhold til hva jeg selv skulle ønske. Sliter i tillegg tungt med å få ledelsen til å se viktigheten av ikt som basisferdighet.

Mitt fokus vil være på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, i avik 6300, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så endret jeg problemstilling. Min problemstilling fra 6300 viderefører jeg til denne modulen: "Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt vurderinga fra refleksjonsnotat 2, avik 6300 og vurderinga fra presentasjonsmappa i avik 6300 aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til refleksjoner, pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

I tidligere moduler har det vært stort fokus på verktøybruk, slik jeg tolker denne modulen vil mye av mitt fokus foreløpig være på innovasjon, min individuelle oppgave, gruppeprosessen, begrepsavklaringer og ikke minst arbeidet som er lagt ned i prosessen fram mot et åpnere og mer anvendelig nett her på skolen.

Mitt Ikt didaktiske ståsted

2008-02-22T06:28:00.007-08:00

Jeg har i løpet av studiet stadig beveget meg mer og mer i min ikt didaktik, over fra en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (lærerstyrte PowerPoint presentasjoner og konkrete oppgaver) over på en kombinasjon av konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk opplæring.

Kilde: IKT i utdanning/IKT-didaktikk, Rolf Baltzersen

Vår individuelle "dialekt" i forhold til begrepsforståelse

2008-02-22T06:27:00.003-08:00

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Innhente = Skaffe seg/søke nye digitale læringsressurser

Analysere = Forklare/teste nye digitale læringsressurser

Vurdere = Evaluere/ta stilling til nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å styrke både egen og andres innsikt/fagkunnskap. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Bruke IKT i samhandling med andre = anvende/nyttiggjøre seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den hensikt å kunne påvirke/hjelpe andre til nettbasert samarbeide. Det er IKT som skal motivere brukeren til å bruke

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Initiere (ta initiativ til å innføre noe nytt ifht til det som allerede eksisterer) IKT baserte kunnskapsnettverk = ta initiativ til å sette igang læringssystem bygd opp med informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk (nettverk av kompetanse) = forbedre eksisterende informasjons- og kommunikasjonsteknologi bygde elektroniske læringssystemer.

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Foreta etiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = utføre moralsk evaluering i forhold til holdninger til tilgjengelige data i elektroniske systemer.

Foreta juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing = vi må tenke nøye gjennom og søke fakta om hvordan og hva vi gjør med/bruker tilgjengelige data i elektronisk systemer i forhold til norsk lov og rettslig praksis.

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Være støttespiller for ledelsen ved = være medspiller for ledelsen når de trenger hjelp og støtte

Innføring av nye læringsformer = være en pådriver i forhold til nye pedagogiske metoder.

Innføring av nye samhandlingformer = være en katalysator ved innføring av nye metoder å samarbeide på.

Tilrettelegging av nye læringsformer = legge til rette for nye læringsformer.

Tilrettelegging av nye samhandlingsformer = legge til rette for nye samhandlingsformer

Ikt drift

2008-02-22T06:27:00.001-08:00

IKT enheten på skolen, har lagt inn restriksjoner på bruk av såkalte streaming sider, Freeware Downloads og sperret disse på skolens nett (for eksempel youtube, TeacherTube, msn etc) dette begrunner de med datavirus og at det ”spiser” opp kapasiteten på skolens nett etc. I tillegg opererer ikt enheten ved skolen med mer enn 60 filtre i skolens brannmur.

Jeg har et stykke å ”gå” i forhold til ikt enhetens holdninger til læring med ikt, kunnskapsløftets ”basisferdigheter” og et ikt støttet læringsmiljø, men tror at det skal være mulig å løse opp i dette på sikt. Ser at ”snippen” løsnes sakte men sikkert, etter hvert som min lobbyvirksomhet skrider frem, men dessverre i mine øyne går dette alt for sakte. Jeg har etterhvert skjønt at det faktisk ikke handler om uvilje fra ikt enhetens side, det handler mer om et ønske om at alle systemer, båndbredden etc skal fungere tilfredsstillende og endel om manglende kunnskaper i forhold til det "å lære med ikt"

Det kan se ut som om jeg i førsteomgang er nødt til å sette inn støtet i forbindelse med ikt enheten og læringsmiljø, framfor å fokusere på elever, lærere og ledelse ved skolen. Jeg har omsider forstått (og tror jeg) omsider klart å jobbe etter prinsippet om å "lære med ikt" ikke om.

Dette har vist seg og være blant annet en kamp om å få lov til å bruke nettresurser/båndbredde i forhold til å drive med opplæring på skolen.

Digital kompetanse hos lærere og web 2.0

2008-02-22T06:26:00.006-08:00

Jeg har lenge gått og tenkt på hva digital kompetanse hos læreren i sammenheng med web 2.0 er, hvorfor det er så vanskelig å få ledelsen og ikke minst kollegiet til å se nytten av disse applikasjonene. Jeg ønsker å komme med noen påstander:

Lærerens digitale kompetanse er noe helt annet enn elevers digitale kompetanse.
De definisjonene som blir beskrevet i offentlige styringsdokumenter (inkludert EU) og norsk forskning beskriver digital kompetanse som et idealmål å tilstrebe som lærer ovenfor elevene.
Lærerens bruk av web 2.0 er et eksempel på hvordan lærers digitale kompetanse arter seg annerledes. Læreren finner frem til løsninger som kan kombineres med eksisterende lærerverk (i bokform, på nett), nettressurser og LMS. Disse løsninger/tjenester/læringsressurser dekker et pedagogisk og et faglig behov læreren definerer med utgangspunkt i læreplaner +++ (hele yrkeskonteksten).
Web 2.o applikasjoner er unge, i den forstand at det vil bli flere og bedre tjenester i løpet av de neste årene. De web 2.0-tjenestene som er aktuelle i skolesammenheng og som best dekker faktiske behov i skolen vil ‘overleve’. Lærere som bruker web 2.0 applikasjoner i skolesammenheng har en digital kompetanse av den typen som vil være aktuell for lærere å ha i fremtiden.
Web 2.0 applikasjoner er mange og forskjellige, men de har en rekke særtrekk som gjør de velegnet for bruk i skolen. Ikke minst at de stort sett er gratis og har lav brukerterskel.

Kilde: Albertine Aaberges blogg

Organisasjons teorier

2008-02-22T06:26:00.005-08:00

Studier av organisasjoners struktur, funksjon og individers og grupper atferd innenfor en organisasjonsmessig ramme." (Derek Pugh)

Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder

Teknokratisk

tradisjon

Scientfic

Managment-læren

Human relations-tradisjon

Sosioteknisk tradisjon

= hovedtrekkene

fra teknokratisk + human rel.

-Teori om et

samfunn ledet
etter tekniske
metoder og
styrt av teknikere.

-Hovedmålet er å utvikle effektive organisasjoner,

som produserer
mest

mulig til lavest
mulig kostnader.

-Se tre-
trinnsmodellen

under P-S-
modellen.

-Administrasjons
læren, med organisasjonskart
og spesialisering
og leder og mellomledernivå. Stillingsinstrukser.

Spesialisering/
generalisering.

-Byråkratilæren,
det blir ikke forventet at den enkelte i særlig
grad tar
beslutninger eller arbeider
ut fra egne
analyser og vurderinger.

Spesialisering gir liten grad
av eierforhold, har lav fleksibilitet, fremmedgjøring
og lite medbestemmelse.

Teknokratisk tradisjon er et innen-fra-
perspektiv, dvs mest opptatt av hva som sker innas i organisasjonen, og liten grad hva som skjer utenfor.

-Oppfatning om at enkeltmennesket er unikt i forhold til

andre,
organisasjoner, teknologi og
maskiner.

-Praktiske innovasjoner; som ominnredninger og endring av arbeidsstillinger.

-Arbeidernes eierforhold og deltagelse i egen arbeidsplass
medfører effektivisering.

-Opplevd medbestemmelse

-Velferdstenkning

-Fokus på behov og motivasjon

-Maslows teori; behovspyramiden.

Organisasjons
utviklings
modellen: bygger på en problem
løsningsmodell som har rom for justeringer av mål, planer, metoder og resultat.

-Organisasjon hvor menneskene og teknologien kompletterer hverandre.

-Eieforhold ved å utføre flere typer arbeidsoppgaver.

-Innenfor denne tradisjonener det en mer en kontinuerlig organisasjons
utvikling enn å
velge ulike organisasjons
former.

Opptatt av samspillet mellom organisasjonens ulike nivåer og systemer.

Målstyringsstrategier

2008-02-22T06:26:00.003-08:00

Målstyring og virkelighets planlegging. Dette er et alternativ til regelstyring og budsjettstyring, fordi det her er liten grad av styringsdetaljer med et klart definert mål som skal nås på best mulig måte.

Her er det viktig med klare mål, ellers vil tolkningsmuligheter føre til avvik fra det opprinnelige.

Målstyrings-modellen består: Målpressisjon, Planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og oppfølgings-/evalueringsfasen.

Har ofte en tidsramme prosessen skal være gjennomført innen, og årsrapport fremlegges som en dokumentasjon på utført prosess.

Målstyring er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging.

Konklusjon Målstyring:

En arbeidsmodell vi ubevisst benytter for å skrive elevenes halvårsrapporter.

Som innovasjonsmodell er den avhengig av andre hovedmodeller for å synliggjøre endringsbehov og prosess.

S-I-modellen (Social Interaction)

2008-02-22T06:26:00.001-08:00

Lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer.

Her er antagelsene at mennesker prater sammen om det som opptar dem i "private" sosiale settinger, enten på idrettsbanen eller i kommunestyre salen eller på symøtet (Tupperware-party). Slik kan man påvirke hverandre til å gløde for sin sak, eller backe hverandre opp.

Hvilken plass og anseelse man har i nettverket er av stor betydning om man er formell/uformell leder, har/gir prestisje, påvirker adferd, er normgivere, har/gir makt.

S-I-modellen har fokus på de forkjellige menneskers positiv eller negative kraft på innovasjonens framdrift/stagnasjon. Her er det også viktig med alliansebygging med de rette personene. La de involverte få en god gruppeidentifikasjon som gjør at etternølerne henger seg på.

Denne modellen tar også opp viktigheten av informasjon om hensikten med, målet, hvilke planer eller strategier som skal brukes. Også om hvilke andre personer som skal involveres, tidsaspektet, ressurs- og energibruk, hva de selv må gjøre/forandre, hva de kan tape/vinne som en forutsetning til å delta i innovasjonene eller forbli passiv eller negativ.

Som en naturlig følge av informasjon er kommunikasjon også nevnt spesielt, for at denne innovasjonsmodellen skal fungere.

Konklusjon S-I-modellen:
Den er viktig å ha med som et redskap nettopp med tanke på informasjonsfora, påvirkningsfaktor og ikke minst er det viktig med åpne dialoger med tanke på utveksling av erfaringer og ideer.

Denne modellen infiltreres mer eller mindre i all innovasjon.

Ved endring i vår skoleorganisasjon må disse aspektene i denne modellen tas hensyn til og vi skal være klar over effektene de gir. Det er viktig også å være bevisst egen rolle ifht uformell makt og maktmisbruk.

P-S-modellen (Problem Solving)

2008-02-22T06:25:00.003-08:00

(Brukerorientert med stort eierforhold)

Utgangspunktet er brukerens følte behov for at noe er galt. Brukeren er en essensiell brikke i modellen og er aktiv fra start til mål. Her føler jeg tilhørighet.

Problemdiagnosen er grei, konkretiserende og beskriver problemene jeg opplever i hverdagen.

Tredje fase går på leting etter ideer, egne/andres erfaringer og informasjon som gjør at man kan søke gode løsninger på egne problemer. Noen ideer har jeg allerede drøftet med ledelsen, og informasjon om hva jeg tenker er spredt. Erfaringer må samles og kartlegges slik at man konkret kan si at dette fungerer/fungerer dårlig.

Så kan man ut fra dette komme med løsningsforlag gjøre valg/bort valg av løsninger. Denne og forrige fase er de jeg antar vil være mest ressurskrevende med hensyn til at kartlegging og deretter planlegging tar tid, med tanke på refleksjoner/drøftinger for og imot, modningsfaser hvor man i gitte situasjoner kan vurdere utfallet i en ønsket setting.

Da først ønsker jeg å iverksette anvendelsesfasen eller iverksettingen. Når man setter ting ut i praksis med elever bør ting være så korrekt at kun umerkbare justeringer er nødvendig. Dette for å unngå forvirring og usikkerhet hos elevene som følge av oppløste/endra rutiner som prøve og feilestrategier medfører.

Konklusjon P-S-modellen:

Denne er absolutt et godt utgangspunkt. Her føler vi sykdom og behandler denne og tilrettelegger for å unngå tilsvarende nytt sykdoms angrep. Vi får et solid eierforhold til en prosess vi driver fra start til mål.

I fase 2, 3 og 4 er Taylors tre trinns modell (Sceintific Managment) aktuell som en klarere presisering av sentrale faktorer.

Trinn1 - inn i fase 2

Trinn 2 - inn i fase 3

Trinn3 - inn i fase 4

Klar definering av

hva ledelses- og organisasjons-

problemet består i.

Gjennomfør en kartlegging, å skaffe seg oversikt over feltet:

Hva en har

Hva en mangler

Hva en kan innhente av ressurser.

På grunnlag av trinn 2 utvikles teknikker og modeller som gjør at en kan nå ønsket mål.

Eks: effektive metoder/hjelpemidler i kunnskapsformidling og læring.

For å få full uttelling ved innovasjonsarbeid er vi avhengig av å bygge de riktige alliansene. P-S-modellen hvor brukeren er "eksperten" er avhengig av at ledelsen/makteliten er velvillig til endrings-/innovasjonsprosesser. Her er det da viktig å ha en god kommunikasjon med ledelsen og de med uformell makt, eller bygge denne kommunikasjonen gjennom andre som kan påvirke disse til fordel for brukerens formål.

R-D-D-modellen

2008-02-22T06:25:00.001-08:00

Research - Development - Diffusion. (forskning – utvikling - spredning)

Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst.

Den starter bra ved at innovasjonsprosessen har en rasjonell sekvensering. Dvs at endringene følger en logisk rekkefølge, med klart adskilte faser. Høres oversiktlig og systematisk ut. Her burde det være mulig å ha kontroll på endringene.

Denne modellen starter også med grunnforskning og deretter anvendt forskning. Med litt anvendt begrepsutvikling rundt -forskning (oppdage, se, søke etter virkeligheten) ser jeg at dette også er et aktuelt punkt. Denne fasen er jeg for så vidt godt inne i allerede.

Jeg har fulgt med i egen hverdag og sett at det er ting som må endres/oppgraderes, syn på læring, ikt og elever må endres og hvor ressursene (utstyr og nett) kan utnyttes bedre både økonomisk og ikke minst til læring.

Videre legger denne modellen vekt på langtids planleggings aspekt som: tid - økonomi. Et hvert prosjekt som skal ende lykkelig trenger tid. Hurtigkjørende planer er de som har vært kjørt tidligere, som man vet virker, har eliminert alle feilkjær tidligere, og man vet hvor ender. Tid blir således en venn og fiende.

I denne modellen representerer økonomien; utviklingskostnader (overprising av salgsvare for å dekke utgiftene til mer forskning). For vår del vil økonomiposten ha fokus på hvordan få mer ut av de midlene vi har, inntjening er ikke eksisterende. Her får vi den første store kollisjonskursen.

Arbeidsdeling og koordinering, hvor hvert trinn skal drives av eksperter og/eller ekspertgrupper, hvor disse hentes inn som eksterne ressurser. Dvs at ingen får eierforhold til resultatet fordi ingen følger prosessen helt i mål. I min innovasjon vil ekspertene være brukerene, dvs lærere og elever (de som jobber med utstyr og systemer daglig).

Når så ekspertene har sagt sitt skal dette eksperimenteres og prøves ut. Dette kan kun fungere på mentalt og teoretisk plan i vår innovasjon. Dette vil påføre elevene problematisk usikkerhet da eksperimenteringsfaser har uante resultat også for eksperten.

Implementeringsfasen, da ideene omsettes i praksis, og Spredningsfasen hvor reklame og markedsføring er nødvendig for at produktet skal tas aktivt i bruk. Her er modellen virkelig inne i den kommersielle verden. Jeg vil ikke på noe tidspunkt ende opp med et produkt jeg kan selge, det er kun ideene og mulighetene for denne måten å drive opplaring på som kan selges. Jeg ønsker meg en ikt hverdag som er tilpasset elevene ved skolen og de behov som dukker opp i forhold til opplæringa.

Konklusjon R-D-D-modellen:

Starten har mange gode momenter som kan følges, men veien til målet svinger ut i utilpassett terreng etter hvert som modellen tar form.

Denne modellen er ikke aktuell å benytte. Her blir det for mange eksterne eksperter som skal styre prosessen til en salgsvare, altså kan produktet bli for overfladisk og lite tilpasset vår skole. Jeg tror det kommersiell aspektet blir for dominerende til at det kan skreddersys vår skole. Jeg har heller ikke økonomiske midler/tidsresurs som kan benyttes til denne arbeidsprosessen det her legges opp til.

Sammenheng mellom årsak og virkning

2008-02-22T06:24:00.005-08:00

Jeg har i dag forstått at, med tanke på, mitt innovasjonsarbeide. På de punktene jeg har problemer er det en relativt klar sammenheng mellom årsak og sammensetning. Problemen er nok komplekse og uklart og komplisert.

Kan ikke helt se at problemene kan baseres på kaos tankegangen.

Hvordan implementere ikt i skolen?

2008-02-22T06:24:00.003-08:00

Er det noen som har kommet over eller jobber ved skoler hvor man har kommet langt på feltet:

Å lære med ikt- ikke om ikt?

Gry hadde et innspill for en tid tilbake: http://www.karmoyped.no/ped/

Takk til Gry, hvis noen andre har gode innspill mottas disse med takk.

Plan for AVVIK 6400 (innovasjon Sørumsand vgs.)

2008-02-22T06:23:00.001-08:00

HOVEDMÅL:
Få lærerne og ledelsen ved Sørumsand videregående skole til å bruke IKT som en naturlig del av opplæringa

Skolen har etter hvert fått en brukbar maskinpark, alle vg 2 elevene har tilgjengelige bærbare maskiner, vg 1 elevene har rimelig god tilgang på datamaskiner gjennom skolens datarom. En ting er å ha maskinvaren tilgjengelig, en annen ting er om den blir brukt nok og fornuftig.

I dag har jeg en oppfattning av at maskinene ikke blir brukt nok og godt nok i opplæringa.

Derfor ønsker jeg å sette fokus på å lære med ikt - ikke om ikt.

Kortsiktige mål:
Lese boka Innføring i innovasjonsteori, Skogen og Sørli (Gjøre meg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper.)

Jobbe videre med problemstillinga mi med tanke på å øke ikt kompetansen på skolen og i klassen på HIAK (grunnleggende ferdigheter i yrkesfag), på denne måten er jeg nødt til å ta dette over langen. Alternativt må jeg fokusere på eget team ved å komme med små drypp med jevne mellomrom, noe som helt klart også vil være store skritt i riktig rettning.

Ledelsen på skolen ønsker at jeg skal skolere personalet gratis, dvs ikke godgjøring eller tidsresurs. Er vrien med ledelsen på dette punktet (foreløpig) men ser at jeg har mer å tape enn ledelsen, hvordan skal jeg komme videre i forhold til studiet hvis jeg ikke får innpass verken i form av tid eller resurs???? Dette ender nok med gratis arbeide igjen!!!

Langsiktig mål:
Arbeide målbevisst og strukturert opp mot ledelsen, noe jeg ser har fungert bra andre steder, virker kanskje ikke som om ledelsen har sett alvoret i basisferdigheten ikt. Målet må være at de setter av tid til meg på arbeidsplanen fra og med neste år.

Enda et marked for nytenking og innovasjon?

2008-02-19T02:51:00.000-08:00

Den 8/1 i år begynnte jeg på et 15 studiepoengs studie som skolen sendte meg og en annen lærer på vår skole til.

Studiet heter "Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag" og går på Høyskolen i Akershus. Her er det lærere fra Kristiansand i sør, til Lillehammer i nord.

Høyskolen i Akershus benytter seg av learning managment systemet Fronter. Fronter er passordbelagt og derfor lukket for allmuen, jeg ønsker et samfunn hvor man kan dele og samarbeide om alt og mener derfor at denne typen systemer har flere begrennsninger enn fordeler.

Vi har nå tilbakelagt 4 av 7 samlinger på dette studiet. Etter samling 2 hadde vi et hjemmearbeid som skulle omhandle lesing. Rammene for innleveringa var egentlig så godt som frie. Jeg valgte å levere oppgaven i form av et blogg innlegg. Responsen og tilbakemeldinga på denne måten å levere på var egenlig veldig god.

Som du så av tilbakemeldinga, ble jeg bedt om å vise denne måten for klassen på, noe jeg selvfølgelig sa ja til (kunne ikke takke nei til denne muligheten til å så frø på så mange forskjellige skoler på en gang). Jeg brukte ca 1,5 timer på dette og responsen fra klassen var forsåvidt overstrømmende men skeptisk, til denne måten å gjøre det på.

Oppgaven til neste samling skal være å forberede en muntlig fremføring i eget fag på ca 10 minutter, denne skal fremføres for klassen.

Etter avtale med Tove Berg, skal jeg være den siste ut med min fremføring, med fokus på å lære med ikt ikke om ikt. Jeg har valgt i min fremføring å legge vekt på mulige verktøy og måter man kan bruke ikt pedagogisk i forhold til læring.

Jeg har blitt lovet å få bruke den tiden vi trenger denne dagen.

En nyttig slideshare

2008-02-11T14:06:00.000-08:00

Fant denne nyttige slideshare`n fra KUNNSKAPSDEPARTEMENTET VED AVDELINGSDIREKTØR ØYSTEIN JOHANNESSEN

| View | Upload your own

IKT – en utfordring for lærerrollen?

2008-02-11T11:03:00.000-08:00

Atter en gang føler jeg at jeg står og stamper på stedet. Er det ingen andre som ser nytten av pedagogisk bruk av IKT i opplæringa?

Jeg skrev i et tidligere innlegg her i bloggen at jeg følte at jeg sto på stedet hvil og kun stanget hodet i veggen, har man gjort det nok ganger blir man flat i panna. Våger nå å komme med følgende påstand:

”Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.

Bildene er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen

I gårsdagens skole fikk elevene svar på spørsmål de aldri hadde stilt.

I dagens skole får elevene selv finne svarene på spørsmål de aldri har stilt.

I fremtidens skole bør elevene selv få finne svar på spørsmål de selv har stilt.

Nysgjerrigpermetoden.no

Tror det omsider har løsnet litt?

2008-02-04T12:26:00.000-08:00

Føler at jeg virkelig har sliti med å få satt meg inn i denne modulen (også) men tror kanskje det har løsnet litt nå med tanke på å få på plass en disposisjon.

Nå må mitt neste skritt bli å få tidfestet en plan for hva, hvem, når, hvordan og hvorfor. Velger her også å jobbe opp mot ledelsen, for å få innpass i forhold til tid. Kan være mulig at jeg blir nødt til å fokusere på egen avdeling, men slik jeg ser det vil dette helt klart uansett være et stort skritt i riktig rettning.

Avik 6400, hva skal jeg jobbe med

2008-02-03T23:41:00.000-08:00

Etter stor frustrasjon og mye grubling har jeg i løpet av helgen kommet fram til et tema jeg kan tenke meg å vinkle min individuell oppgave for modul 6400 mot.

Jeg har planlagt å forsøke og heve de tre første modulene, med trykk på modul 6300, opp på et konseptuellt innovativt plan.

Planen er å innvolvere mine kollegaer, ledelsen og elevene her på skolen i enda større grad i arbeidet med digitale verktøy. Med særskilt trykk på blogg.

Hva skal jeg gjøre/hvordan skal jeg gjøre?

2008-02-01T07:03:00.000-08:00

Hvordan skal jeg gå frem i forhold til avik 6400:

Lage en detaljert plan og en oversikt i forhold til mine tanker til innovasjonsarbeidet som skal gjøres:

1. følt behov
2. problemdiagnose
3. ideer, erfaringer, informasjon
4 A. løsningsforslag
4b. valg av løsning
5. Anvendelse
6. Evaluering

(7) punkt som er knyttet til punkt 2, 3, 4A. med kjerne i punkt 3: Prosesskonsulent.

Utvidet P-S modell, side 59. Skogen og Sørlie, innføring i innovasjonsarbeid.

Inkrementelle eller radikale

2008-02-01T00:40:00.000-08:00

En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102).

En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav:

• Oppvise et helt nytt sett av ytelser

• Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger

• Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer

Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet.

Ved implementering av nytt utstyr – prosessinnovasjon – antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er.

Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser.

Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) (2001) Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark, Norut Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS

Som Gry skriver i en av sine geniale og velfunderte kommentarer:

Gry sa...

Altså kort sagt:
-Inkrementell er utvikling av det eksistrende.

-radikal er nye oppfinnelser.

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

2008-02-01T00:09:00.001-08:00

-hva er nye? For hvem? elevene? lærerne? meg? ledelsen? -være aktiv søkende etter nye ressurser man kan bruke -finne relevante læringsressurser

Med begrepet digitale læringsressurser forstår vi pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål. Felles for disse er at de bruker IKT for å fremme læring. Produktet behøver ikke nødvendigvis være laget for et læringformål, men f. eks en mobil eller et kamera kan brukes som et pedagogisk redskap for å fremme læring. - Vi forstår målet slik at vi skal finne og prøve ut mange forskjellige digitale læringsressurser. Dernest skal vi analysere, finne fordeler og ulemper ved de forskjellige læringsressursene. Og til slutt skal vi vurdere om de kan brukes til å fremme læring med tanke på den individuelle oppgaven som hver av oss arbeider med.

Praktiske barrierer/praktiske hindringer i hverdagen

2008-02-01T00:09:00.000-08:00

Ting Tar Tid, la tidsrammene være rikelige i innovasjonarbeid

Uforutsette problemer spiser mye tid

Tidsbruken avhenger av: hvor raskt en blir enig om strategi

hvor stort systemet er

hvor stor interessen er

hvor godt informasjonen spres

tilgang på ekspertise

hvor mye motstand som oppstår

hvor mye endringen vil påvirke enkeltpersoners eller gruppers posisjoner, rutiner eller makt.

Ressurser - økonomi, fagpersoner, tekniske hjelpemidler og annet materiell

startfasen av innovasjon er ofte avhengig av ekstern hjelp, nytt utstyr, omplasseringer, fagbøker osv

spredningsfasen trengs midler til informasjon og oppfølging

Faglige ressurser som kunnskaper og ferdigheter er like vesentlig som penger.

Planlegging og kartlegging av:

eksisterende kvalifikasjoner

behov for ny fagkompetanse

Innovasjon er avhengig av balanse mellom Økonomi og Kunnskap. Utdanning av fagfolk og økt forskningsinnsats er viktig for å gi balanse mellom økonomi og kunnskap for at forbedring skal oppnås og gi gode nok resultater.

Fagfolk bør ha kompetanse til å kunne utnytte nåværende ressurser best mulig, ha økonomisk tenkning og bli flinkere til å dokumentere resultater av eget arbeid. Som fagperson blir en en del av kollegiet og organisasjonens ressurser.

System - byråkrati- og organisasjonsstrukturer

vanskeliggjør ofte muligheten til å finne ansvarlige etater/departementer eller personer som kan ta avgjørelser/ansvar.

innenfor et likt system (feks skolen) gis det rom for stor personlig og faglig frihet.

svakheten ligger i at organer høyere opp i systemet tar beslutninger som forventes at skal utføres uten at tilstrekkelige ressurser tilføres.

(Kilde: Skogen og Sørli, side 31-39 og Grys blogg)

AVIK 6400 BEGREPSUTVIKLING

2008-01-31T13:48:00.000-08:00

Klassen er godt i gang med begrepsutvikling i forhold til avik 6400 med vekt på helthetsforståelse.

I denne prosessen har gruppa dratt dette ned på en generell forståelse for så å jobbe videre med noe som har blitt vår individuelle "dialekt" i forhold til dette.

Problemstilling avik 6400

2008-01-31T11:21:00.000-08:00

I avik 6300 endte jeg opp med følgende problemstilling:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole"

I tillegg til å fokusere på fagplanen for avik 6300, var jeg nødt til å ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk.

Utfra det store trykket jeg var nødt til å ha på fagplanen for 6400, mener jeg at jeg med fordel kan fortsette med samme problemstilling.

Er det noen innvendinger på dette, så kom med konstruktive forslag.

Innovasjon

2008-01-22T05:50:00.000-08:00

Innovasjon

”Forutsetningen for å lykkes med innovasjonsarbeid ligger i å ha innsikt i hvordan motstand og barrierer i organisasjonen kan oppstå og bearbeides, og hvilke ulike strategier som kan nyttes i innovasjonsarbeidet.” (se Skogen og Sørli) Halvparten av norske virksomheter mislykkes med innovasjonssatsningen, er dette fordi vi tenker for tradisjonelt? Hvordan lykkes med innovasjon?

Hva er innovasjon?, innovasjonsteori

Definisjon: ”En planlagt endring for å forbedre praksis.” Kilde: Skogen og Sørli. (Forbedring er subjektivt, læreren er subjektet.

Ett nøkkelspørsmål til Skogen og Sørli sin def er forbedring for hvem??? Læreren opptrer som ekspert ovenfor eleven (sosial ulikevekt dvs makt til å påtrykke andre sin mening) her kommer vi bort i endel etiske rammer som vi må tenke gjennom. Noen har makt til å påtrykke andre meninger. Noen har blitt gitt makt til å plukke ut meninger som er av betydning for andre (politikere). Men, ved å velge noe, velger jeg bort noe annet. Dette er dobbel vilkårlighet. (Det er vilkårlig hva som velges og det er som velges bort?)

Fagplanen avik 6400

2008-01-21T14:38:00.001-08:00

AVIK 6400Kunnskap, informasjon, læring og teknologi

Tema/innhold:

Digital dannelse

• digitale ferdigheter og arbeidsmåter

• fagenes digitale dimensjon (IKT i eget fag)

• teknologi og læringsstrategier

• læreres og elevers digitale kompetanse

IKT og innovasjon

• teknologi, verktøy og medium

• digitalt nervesystem

• IKT som endringsagent

• IKT i en lærende organisasjon

Kunnskapsnettverk

• hva er et kunnskapsnettverk

• nettverksarbeideres roller og ansvar

• kunnskapsforvaltning

• etikk og jus

Mål for emnet:

Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser

Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre

Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk

Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Marc Prensky

2008-01-21T14:35:00.000-08:00

Mark Prensky er skribent og konsulent på utdanningsområdet. Han driver blant annet Games2train.com og hans nyeste bok heter “Don’t Bother Me Mom - I’m Learning!: How computer and video games are preparing your kids for 21st century success and how you can help!”

I en artikkel i CIO New Zealand, argumenterer blant andre Prensky for at en generasjon med “digital natives” kan se på virksomheter med enda friskere øyne.

“The big strategic challenge is that corporations still think they have to train workers, rather than the opposite - let the employees train them, sier Prensky.

Kilde: Runes arbeidsblogg

Mark Prensky står også bak drøyt 50 spill i forbindelse med læring og ikke minst artikkelen Twich speed (Keeping up with young workers)

Presentasjonsmappa

2007-12-06T17:06:00.000-08:00

Presentasjonsmappe

AVIK 6300

Nettstøttet læring

Thor-Arne Johansen

Jeg skal her dokumentere mine kunnskaper i forhold til målene i fagplanen og temaene og innholdet i samlingene på avik 6300.

Jeg skal dokumentere at jeg har kompetansen som skal til for å klare å intgrere IKT i opplæringa, involvere kollegiet på Sørumsand videregående skole og være støttepiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. For å kunne gi et riktig bilde av punktene foran, er jeg nødt til å belyse noe av prosessen fram til i dag ved hjelp av refleksjonsnotat 1 og refleksjonsnotat 2.

Jeg skal også gjøre mitt beste for å analysere og vurdere nettbaserte publiseringsverktøy som er utprøvet, vise hvordan man kan utvikle og vedlikeholde nettbaserte læringsressurser, sette fokus på hvordan man kan differensiere og organisere læringsprosesser med nettstøtte og begrunne valg av teknologiske og pedagogiske løsninger

Hypertekst

2007-12-04T03:49:00.000-08:00

Hva er det som gjør god pedagogisk hypertekst så viktig?

Hypertekst har disse egenskapene:

Påvirke egen situasjon
Problemløsning
Tilbakemelding – her og nå
Kontinuerlige utfordringer
Lystbetont ??
Regler??
Tilpasset ditt nivå
Nøytral tilbakemelding – lik for alle
”Spenningssøking”
Valg og bortvalg
Multi sesorisk (involvere flere sanser samtidig)
Mestring
Konkuranse

Sosiale fellesskapet/sosiale utfordringer.Hvorfor er ikke jeg bevist disse punktene når vi driver med opplæring/legge til rette for at disse er til stede i læringssituasjonen.

Etter å ha reflektert litt over punktet over, ser jeg helt klart at mye av hyperteksten kan overføres til "spillfaktorene".

Jeg vil for framtiden tenker mer over egenskapene til hyperlinker, og hvordan jeg kan dra nytte av disse på en bedre måte i forhold til elevene mine.

Jeg opprettet en side for spill på Sørumsand bloggen, men føler ikke at jeg har kommet godt i gang med denne. Etter å ha søkt litt på nettet, ser jeg at det er flere som har gjort gode forsøk med spill i opplæringa, blant annet Stovner videregående skole hvor man spiller samfunnsfag.

Spill og læring

2007-12-03T04:08:00.000-08:00

På den siste samlingen snakket Trond om det med spill og læring.
Hvilke faktorer er det som gjør at spill fenger elevene?

Påvirke egen situasjon

Problemløsning

Tilbakemelding – her og nå

Kontinuerlige utfordringer

Lystbetont

Regler??

Tilpasset ditt nivå

Nøytral tilbakemelding – lik for alle

”Spenningssøking”

Valg og bortvalg

Multi sesorisk (involvere flere sanser samtidig)

Mestring

Konkuranse

Sosiale fellesskapet/sosiale utfordringer.

Hvorfor er ikke jeg bevist disse punktene når vi driver med opplæring/legge til rette for at disse er til stede i læringssituasjonen.

Etter å ha reflektert litt over punktet over, ser jeg helt klart at mye av "spillfaktorene kan overføres til andre oppgaver ved hjelp av hyperlinker. Jeg vil for framtiden tenker mer over egenskapene til hyperlinker, og hvordan jeg kan dra nytte av disse på en bedre måte i forhold til elevene mine.

Jeg opprettet en side for spill på Sørumsand bloggen, men føler ikke at jeg har kommet godt i gang med denne. Etter å ha søkt litt på nettet, ser jeg at det er flere som har gjort gode forsøk med spill i opplæringa, blant annet Stovner videregående skole hvor man spiller samfunnsfag.

Læringsobjekt 1

2007-11-24T03:28:00.000-08:00

Læringsobjekt 1
Tema kjøtt.

Rammer

6 timer

Verktøy:

Nettet er fritt og åpent med tanke på informasjonsinnhenting og presentasjon.

Vurderingskriterier:

Læreplanen

Det er mandag morgen, og du har fått levert et helt okse slakt. Du har fått i oppgave av kjøkkensjefen å grovstykke dette, forklare oppevaring over kortere og lenger perioder (husk konserveringsmetoder ), bruksområder for de forskjellige stykkningsdelene, samt ha et foredrag for de andre ansatte i forhold til næringsinnhold.

Oppgaven skal forankres i læreplanen for kokkfag.

LYKKE TIL !!!!

Refleksjonsnotat 2

2007-11-18T13:55:00.000-08:00

Refleksjonsnotat 2 er en videreutvikling av refleksjonsnotat 1 og vil fortsatt bære preg av at jeg jobber parallelt med fagplanene for avik 6300 og 6400.

Mitt fokus vil være på fagplanen for avik 6300, men ser jeg må ha et stort trykk på målene i fagplanen for avik 6400 som går på å være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer, samt initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk. Dette på grunn av alle sperringene som ligger på skolens nettverk, læringstradisjonene i videregående skole og at jeg har sett at det ville være vanskelig å komme videre i prosessen uten å ha ledelsen i ryggen.

Jeg startet med følgende problemstilling, etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt mine refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling.

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Jeg har brukt den aller første vurderinga fra refleksjonsnotat 1 (som heldigvis viste seg å være en misforståelse) aktivt i utviklinga av dette refleksjonsnotatet, spesielt med tanke på å utvikle meg ytterligere i forhold til pedagogisk bruk av hypertekst og språk kvalitet.

2007-11-18T07:41:00.000-08:00

VLE/PLE

VLE/PLE = likhet = den enkeltes læringsmiljø. PLE er i kontinuerlig endring alt ettersom hvor vi er i nuet.

Virtual learning environment
VLE er software løsninger laget for å hjelpe undervisnings institusjoner med vedlikehold av gjennomføring av nettbasert undervisning, med særlig vekt på adminstrasjon av slike systemer
(Kilde: Wikipedia)

Personal learning environments
PLE er et system for e-læring. Det er en videreføring av LMS. Mange eksperter innen nettpedagogikk mener denne formen for e-læring er mer hensiktsmessig enn LMS. Dette har blant annet ført til utviklingen av en personalisert nettleser som kalles Flock
(Kilde: Wikipedia)

Learning management system
LMS er for eksempel fronter/itslearning (gi beskjeder, lagre filer, innleveringer, prosessorientert skriv etc), men føler kanskje at læringsplattformene på mange måter kan være en bremsekloss i en del sammenhenger. På læringsplattformene er man bundet opp i funksjonaliteten på denne plattformen, ved å jobbe nettbasert vil man i prinsippet kunne få til alt bare man har kunnskapene til å finne funksjonene.
(kilde: Presentasjonsbloggen)

Runars presentasjon av PLE/VLE

IT ordbok - forkortelser og forklaringer

2007-11-18T07:36:00.001-08:00

IT ordbok - forkortelser og forklaringer

Et nyttig suplement til Mitt dataleksikon.
Her samler vi IT-verdenens forkortelser og legger ut forklaringer på hva alle disse betyr. Denne listen er på ingen måte komplett.

Blogged with Flock

Mitt Dataleksikon - IDG.no

2007-11-17T04:38:00.001-08:00

Mitt Dataleksikon - IDG.no

Dette er det største og mest omfattende dataleksikonet i Norge (i følge reklamen for sida) med over 5000 oppslagsord. I motsetning til mange andre dataleksikon er det skrevet på norsk og tilpasset norske forhold.

Jeg har ikke rukket å teste det ut skikkelig ennå, men det virker lovende som et verktøy sammen med begrepsdefinisjonene mine som gir en individuell dialekt og gruppas, som gir en felles basisforståelse, vi har også opprettet en wiki på temaet men denne har vi ikke kommet særlig langt med.

Blogged with Flock

Utfordringer igjen!!!!

2007-11-15T01:28:00.000-08:00

Er nødt til å kjøre enda en test på denne siden min, nå som jeg trodde alt var i orden, for det virker faktisk i min igoogle.

Får tilbakemelding fra Runar om at han opplever samme problem med denne bloggen som med den forrige.

Oppdateringer som gjøres her i bloggen, synes ikke i pageflakes/igoogle/blogline etc, er det noen som veit hva som kan være galt???

Skogen og Sørli, En innføring i innovasjonsteori

2007-11-13T01:19:00.000-08:00

Sammendrag av Skogen og Sørli

Gjøre seg kjent med og forstå meningen med innovasjonens grunnprinsipper, ha kjennskap til forskjellige strategier og modeller. Kunne omsette kunnskapene og ferdighetene til aktiv handling og påvirke til innovativ tenkning i ledelsen utfra et følt behov.

Være forberedt og akseptere at innovajon tar Tid, mobiliserer Motstand, krever spesifikk Kunnskap for å lykkes.

Vurder de tidsmessige, økonomiske, faglige og sosiale ressursene som trengs for å redusere barrierene.

Planlegging: for hvem, hva skal enders, hvordan gjennomføre endringen?

Endring til den bedre for noen, endring til det verre for andre.

Endringer oppfattes av mange som utrygt.

Innovatørens valg av strategier styres av etiske og faglie sider ved slike valg.

Allianser, konflikter (åpne og skjulte), observasjonsevner, manipulering, informasjon.

Innovasjon er en prosess som tar tid og som berører både sosial - økonomiske - politiske og verdimessige interesser

Regel 1: Gå åpent ut som innovatør. Dvs gi så riktig og detaljerte opplysninger som mulig, beskriv hensikter, planlegg og gjør avtaler med de som er involverte. Vær åpen for og respekter andres synspunkter selv om du er uenig.

Innovatørens strategier: Informasjon, kommunikasjon, samarbeide, åpenhet.

Enhver som utsettes for endring vil ha sin subjektive oppfatning av hva som skjer og finnes rundt dem. Den ene sanne og objektive virkelighet finnes ikke.

Harmonimodellen: tro på at det finnes et eneste felles beste. Harmoni (åpen kommunikasjon løser alle problem) ytterpunkt i andre enden av skalaen er Konflikt (klassisk marxisme).

Sentral innovasjonskunnskap: Å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt. Makt kan skjules i ord som samarbeide og medbestemmelse.

Motstand og Barrierer: (Forhold til omgivelsene).Motstand er et relative fenomen, fordi motstanden vil avhenge av hvilke verdier og meninger de impliserte har.

Motstand mot forandring: noen vil alltid mislike, motarbeide, sabotere eller trenere arbeidet og vil helst ha det slik de er vant til.

Her kan man enten nedkjempe eller omgå motstanden, ved: å innføre belønningssystem,sanksjoner,bearbeide med faktakunnskap, hindre destruktive konflikter.

Feltteori/Sosialt system

Barrieremodellen

Praktiske barrierer

Makt- og verdibarrierer

Oppsummering kap 4, 5 og 6, Skogen og Sørlie

Etter å ha lest ferdig boka, sitter jeg igjen med inntrykket av at alle kan bidra men at alt ikke kan brukes. Alle modellene i boka er teoretiske modeller og må tilpasses hverdagen.

Jeg bruker min og elevenes ikt hverdag, og drar parallellene fra Skogen og Sørlie til vår hverdag i en skole som legger store hindringer i vegen for å lære med ikt:

likeverd

normalisering

bedring av levekår.

Hva man legger i disse faktorene kommer ann på verdisynet/menneskesynet til den enkelte. I forhold til egne prioriteringer og moral mener jeg at vi har en stor og viktig jobb å gjøre på skolen for å oppfylle disse kriteriene og være tilfreds med den ikt hverdagen vi tilbyr elevene.

For å nå disse kriteriene må vi legge bedre til rette for en åpen og fri ikt struktur. Vi må bygge opp et system, en organisasjon og ikke minst en bruk som fungerer for alle parter. Her må vi foreta endring til det bedre, som må settes i aktiv bruk. Altså starte en innovativ prosess.

For å få til den innovasjonsprosessen som skal ende opp i en aktiv endring må mye kartlegging og planleggingsarbeid gjennomdrøftes. Her skal innovasjonsmodellene hjelpe meg å holde styr på alle prosessene.

Hvilke modell(er) skal jeg forholde meg til?

R-D-D-modellen (Dominert av eksperter med høyt fokus på kommersiell gevinst).

P-S-modellen Problem Solving. (Brukerorientert med stort eieforhold).

S-I-modellen, Social Interaction, (lobbyvirksomhet, korridorpolitikk, reklame og markedsføring av innovasjonsideer).

Så er det noen strategier som

Målstyringsstrategier (er i hovedsak brukt ved langtidsbudsjett og langtidsplanlegging).

Oragnisasjonsteorier: (Når det gjøres en endring ett sted i organisasjonen, får det konsekvenser også andres steder).

- Teknokratisk tradisjon/Scientific Managment-læren

- Human relations-tradisjon

- Sosioteknisk tradisjon

(Kilde: Skogen og Sørli, Grys blogg)

Ny problemstilling/endring av problemstilling

2007-11-13T00:55:00.000-08:00

Jeg startet med denne problemstillingen, under veis i prosessen har jeg vært innom flere alternativer.

Etter mange gode innspill, både fra gruppemedlemmene, Trond og Mette, samt egne overveielser, refleksjoner og tanker rundt det å skulle opprette et kunnskapsnettverk i en skole som legger så kraftige hindringer i veien for å lære med ikt, så har jeg endret problemstilling til:

"Hvordan legge til rette for læring, med ikt, i samarbeid med ledelsen og lærerne på Sørumsand videregående skole".

Enda en test

2007-11-12T14:05:00.000-08:00

Går dette bra nå, så er jeg igang igjen.

TEST

2007-11-12T12:15:00.001-08:00

Kan se ut som om dette er like problematisk

Har byttet blogg!!!

2007-11-12T10:33:00.000-08:00

På bakgrunn av problemer med pageflakes og igoogle har jeg byttet hovedblogg.

Den gamle bloggen finner du her

Håper ikke dette skaper forvirring og frustrasjoner. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at dette ikke skaper uoversiktlighet og oppgitthet.

Fra og med dette øyeblikk (12.11.07, klokka 1942) er denne bloggen min hovedblogg. Alt jeg har gjort av dokumentasjon og arbeide i forhold til studiene, enten vi snakker om innlegg, delte dokumenter, linker, tager etc ligger her

Fint hvis dere også tar en tur innom den gamle bloggen, det ligger mange innlegg her som fortjener en kommentar :)

Veien videre fram til refleksjonsnotat 2

2007-10-30T07:16:00.000-07:00

Her kan du se hvordan jeg tenker meg veien mot refleksjonsnotat 2

Makt- og verdibarrierer

2007-10-18T10:04:00.000-07:00

Makt- og verdibarrierer:

Disse barrierene er positive eller negative alt etter hvilken verdiforankring en har.

Manipulere til egen vinning - opprettholde strukturer - posisjoner - tradisjoner.

Makt i seg selv er ikke negativ, men hvordan den utøves og hvilken verdiforankring den har, er avgjørende.

Uformell makt: makt oppnådd av personer i underordnede stillinger.

Verdibarrierer: personers verdistandpunkt som verdier, normer, tradisjoner, kulturbakgrunn (feks abortlov, Alta utbyggingen)

rettferdighets-, omsorgs-, snillhets- og veldedighetsfilosofi.

det er et definisjonsspørsmål om en kaller det motstand mot forandring eller om det er et spørsmål om ulike verdier eller syn.

Verdibarrierer gir ofte alliansedannelser. Grupper enes om virkemidler som skal brukes. Dette er svært vesentlig for gjennomføring av innovasjon.

Ved tap av alliansepartner kan prosesser stoppe helt opp.

Det er viktig å være i allianse med de som har makt i innovajonsarbeid.

Maktbarrierer: ha monopol på yrkesroller

Ekspertmakt: noen personers kunnskap og ferdigheter

Personlig makt: en persons evne til å vinne andres respekt og tillit

Legitimert makt: en persons stilling, rolle og posisjon, som direktør, rektor, styrer, formell makt.

Informasjonsmakt: en persons mulighet til å gi og få viktig informasjon som andre kan ha nytte av. Gir mulighet for innflytelse på og kummunikasjon med mange ledd/nivåer, øker en persons makt.

Belønningsmakt: mulighet til å gi belønning i form av psykologiske eller materielle forsterkere. Som økt lønn, bedre arbeidsvilkår, forfremmelser eller anerkjennelse.

Kontaktmakt: en persons evne til å få kontakt med andre, være en god lytter, oppleves som interessant å samarbeide med, viser respekt og engasjement for andres arbeid og har stabilt godt humør.

Makt er viktig med tanke på å ta vare på store verdier og interesser, men maktfaktorene gjør det lettere å se hvorvidt denne makten misbrukes.

Vellykkede innovasjoner må realiseres og etableres som ny praksis, og ikke bare være gode ideer og planer.

Innovasjon kan foregå på ulike plan.

med ulike systemers mål - ideologisk/holdningsmessig ståsted - hvordan systemene fungere i forhold til en sosial, faglig, teknologisk og eller økonomisk kontekst.

organisasjonsstrukturer - ledelse - administrasjon.

ulike roller og funksjoner - rolleinnehavernes forhold til hverandre.

læreplaner - pedagogiske, psykologiske eller sosiale tiltak - tekniske/praktiske hjelpemidler.

(Kilde: Kap 3 Skogen og Sørli, side 39 ---> og Grys blogg)

Refleksjonsnotat 1

2007-10-14T14:09:00.000-07:00

Dette refleksjonsnotatet er forsøkt publisert på Google docs (som et delt dokument), det fungerte perfekt helt til jeg oppdaget at hyperlinkene ikke fungerte lenger.

På bakgrunn av dette sto valget mellom å publisere refleksjonsnotatet på itslearning eller på bloggen. Jeg er klar over og fullstendig inneforstått med at blogg er mest/best egnet til å publisere korte avsnitt etc, men velger allikevel helt bevisst å ikke dele opp selve dokumentet.

Jeg har 1000 ord disponibelt, så dokumentet vil i stor grad bestå av hyperlinker.

Jeg vil her dokumentere gruppas kritiske analyse og drøfting av min foreløpige problemstilling og gjennomføringsplan.

I tillegg til min drøfting nevnt over, vil jeg vurdere det individuelle arbeidet mitt opp mot drøftinga i gruppa, min kompetanse i forhold til fagplanen for hele studiet og denne modulen konkret.

Hvilke endringer jeg eventuelt velger å gjøre i den individuelle oppgaven, samt mine egne refleksjoner i forhold til den individuelle oppgaven min.

I tillegg har jeg tenkt til å gå inn på ”verktøybruk”, hvilke nettstøttede samarbeidsformer vi har valgt på gruppa og ikke minst samarbeidsklimaet i gruppa

Notater jeg har tatt underveis i prosessen, fra samlinger enten vi snakker om logg fra ”nettmøtene”, de fysiske møtene som er avholdt i perioden eller logg fra studiesamlingene, vil fungere som utgangspunkt for å beskrive det faktiske.

Denne bloggen/”refleksjonsnotatet” er et uttrykk for min forståelse og tolkning ”av studiet avikt, innholdet og arbeidsmetodene i fagplanen, for studiet og arbeidsflyten i forbindelse med løsningen av de obligatoriske oppgavene. Ikke minst er det en tolkning i forhold til min forståelse av gruppeprosesser og samarbeid.

Gruppa vår har bestått av Mette, Gry, Fransicka og Thor-Arne

Selve refleksjonsnotatet er løst etter beste evne, forståelse og tolkning.

Analyse, refleksjoner og drøfting

Vurdere det individuelle arbeidet mitt opp mot drøftinga i gruppa og min kompetanse i forhold til fagplanen ved studiet

Refleksjoner i forhold til den individuelle oppgaven.
Den individuelle oppgaven.
Refleksjoner og endringer i den individuelle oppgaven, noen tanker rundt hvordan jeg skal få
til dette: Etablere et kunnskapsnettverk, gjerne på basis av blogg ("hjemmeside"), jeg har fått mange og gode innspill fra gruppa i forhold til hvordan "angripe" dette sammen med ledelsen. Disse argumentene vil komme godt med i framtida.

Hvordan få til dette?Jeg vil forsøke å bruke de mulighetene som ligger på nettet, som for eksempel har aperitif.no en god tjeneste hvor man kan bygge opp sin egen kokebok/oppskriftsdatabase hvor man både kan legge inn egne oppskrifter og søke i andres og ikke minst pollisten som gir deg gode muligheter til å sette drikke til dine forskjellige retter.

Andre verktøy jeg (foreløpig) ser kan bli nyttige: Wikispaces, Nettaviser (feks vg og dagbladet), Blogg (feks blogger.com og blogg.no), wiki, Pedagogisk nettverk, ITL/fronter eller andre LMS (learning managment systems) rss feedere, MSN, Itslearning, googlegroups, googledocs, mappevurdering, elevmapper på for eksempel itslearning (LMS), spørreundersøkelser og tester ved hjelp av Java script, samhandlingsverktøy (social software), og selvfølgelig hypertekst og flickr evnt myspaces, pageflakes
Siden må inneholde kvalitetssikra fag linker, fagteori, fag oppgaver, oppskriftsdatabase hvis problemstilling (1) blir stående.

Endringer i den individuelle oppgaven,
Skulle hele oppgaven endre vinkling til å bli en kompetanseplattform for lærer og ledelse (problemstilling 2 og 3) så har jeg også her fått mange gode innspill fra gruppa. Jeg ser argumentasjonen som Franciska og Gry kommer med i forhold til å ta arbeidet med ledelsen, for da "henger lærere og elever på". Regner med at jeg innen helga har gjort endringer i forhold til problemstillinga mi, som Gry og Franciska foreslår, men dette må vi ta ved neste korsvei/veiledning.

Skulle dette ende som en kompetanseplattform for lærer/ledelse ser jeg helt klart at får man "solgt" det inn i forhold til disse vil vi langt på vei ha tatt et stort skritt i riktig rettning i forhold til elevene og IKT satsninga.

Jeg har foreløpig ikke gjort nye konkrete veivalg på bakgrunn av drøftinga og kommentarene fra gruppa, men ser at jeg nærmer meg et stort veivalg.

Mye arbeide gjennstår men jeg gleder meg til fortsettelsen.